Urovekkende tvangsbruk

Laila Dåvøy (KrF) er bekymret for økning av tvangsbruken i bofellesskap. Bruk av tvang mot utviklingshemmede er langt mer vanlig enn tidligere kjent. Hun påpeker også at regjeringen snarlig må ratifisere FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

«Jeg er svært glad for at Venstre har fremmet dette Dokument 8-forslaget. Samtidig vil jeg berømme regjeringsfraksjonen i helse- og omsorgskomiteen for det arbeidet de har lagt ned i saken, og for godt samarbeid. Det betyr, som flere har vært inne på, at komiteen enstemmig mener at det må gjennomføres en helhetlig utredning, og at det er særlig viktig å vurdere situasjonen knyttet til bolig, arbeid, fritid og helse i lys av ansvarsreformen.

La meg ta noen eksempler fra de siste ukene som helt klart dokumenterer behovet for denne utredningen, og som etter min mening tilsier at den bør gjennomføres så raskt som mulig. Den 26. november hadde NRK Rogaland et oppslag om økning av tvangsbruken i bofellesskap. De viste til at bruken av tvang mot utviklingshemmede er langt mer vanlig enn tidligere kjent. De sa videre at økt satsing på meldekultur ifølge Helsetilsynet har ført til at tallene for tvangsbruken nærmest er fordoblet. Rogaland alene har hele 5 800 ordinære innmeldinger om tvangsbruk innrapportert hittil i år, mot 3 100 året før. Dagen før meldte Rogaland NRK også at det de siste 20 årene kun har vært to landsomfattende tilsyn om bruk av tvang i bofellesskap. Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU, mener at myndighetene ikke avdekker lovbrudd godt nok.

Tidligere samme uke viste NRK til en rapport fra NTNU om at utviklingshemmede blir plassert i bofellesskap som er større enn institusjoner som ble lagt ned på 1990-tallet. NFU mener myndighetene ikke har kontroll på det som skjer i kommunale bofellesskap. De sier også at det er total mangel på veiledning og kompetanse. Forrige uke sendte NFU et brev til kommunalminister Liv Signe Navarsete, der de gir viktige innspill til hvordan Husbankens praksis ved tildeling av lån kan gjøres mer i tråd med reformens intensjoner og lovkrav.

Kommentator Kari Gåsvatn sier i Nationen den 25. november at mennesker med utviklingshemming har fått det verre igjen de siste ti årene. Hun skriver at mye kan forklares med at saksfeltet plasseres i omsorgssektoren, mens det grunnleggende sett er et spørsmål om diskriminering kontra likestilling.

Dette er viktig. Ett virkemiddel i denne sammenheng som regjeringen kan bruke, er å ratifisere FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Kristelig Folkepartis Dagfinn Høybråten sendte skriftlig spørsmål til utenriksministeren om dette den 30. november – for noen få dager siden. Jeg vil også nevne at arbeids- og sosialkomiteen i sin innstilling til budsjettet for 2012 har skrevet følgende:

«Komiteen har merket seg at regjeringen i flere år har varslet en stortingsproposisjon om ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen viser til at denne ble undertegnet i mars 2007, og understreker betydningen av at Norge nå ratifiserer denne konvensjonen.»

Dette er svært positivt.

Vi ønsker alle en bedre hverdag og et bedre liv for mennesker med utviklingshemming. De politiske signalene fra alle partiene er helt klare: Ansvarsreformens intensjoner skal oppfylles. Barne- og likestillingsministeren arrangerer i disse dager konferanser i hele landet for å revitalisere ansvarsreformen. Det er gledelig.

Arbeidet fremover dreier seg om langt mer enn bolig og tvang. La meg bare nevne noen andre områder med stort forbedringspotensial: arbeid, aktivitet, opplæring, helse, medisinering m.m.

Når så utredningen vi i dag tar til orde for, er ferdig, må vi alle bidra til å påse at levevilkårene til utviklingshemmede bedres.»

 

Innlegg fra Laila Dåvøy i Stortingsdebatten 6. desember 2011.

Om Laila Dåvøy