Trygge omsorgstjenester

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen sier at det er ikke er forsvarlig å ty til legemidler fremfor å gi trygge omsorgstjenester. Gjennom Samhandlingsreformen skal fastlegeordningen styrkes, og dette vil komme også personer med utviklingshemning til gode. Mennesker med utviklingshemming har for øvrig de samme rettighetene som oss. Vi kan ikke akseptere et dårligere tilbud til dem enn det vi ville akseptert for oss selv. Som alle oss andre har de også ulike behov, og som alle oss andre skal de få hjelp til å leve sine liv best mulig. Det må være utgangspunktet for arbeidet vi nå skal gjøre, avslutter hin sitt innlegg i Stortinget med.

«Det var tverrpolitisk enighet om reformen for mennesker med utviklingshemming. Jeg er glad for at en samlet komité nå, 20 år etter at reformen ble iverksatt i 1991, understreker at målene for reformen ligger fast. Som komiteen vil jeg sterkt understreke at mennesker med utviklingshemming har rett til å leve aktive og selvstendige liv.

Levekårsundersøkelsen som ble gjort ti år etter reformen, viste at det hadde skjedd en betydelig offentlig satsing på å bedre tjenestene og levekårene. Samtidig var det fortsatt nødvendig å arbeide med tiltak for å møte viktige utfordringer, f.eks. lovbestemmelser om individuell plan, program for aldring og utviklingshemming, kompetansetiltak, Nasjonal veileder for voksenhabiliteringstjenesten og strategiplan for habilitering av barn og unge.

I 2007 oppsummerte Helsedirektoratet eksisterende kunnskap om rettssikkerhet og levekår for utviklingshemmede i rapporten Vi vil, vi vil, men får vi det til?

I 2010 ble det samlet inn data om levekår og tjenester på oppdrag fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, NAKU, som ble opprettet i 2007. I rapporten Innfridde mål eller brutte visjoner? tegnes et sammensatt bilde. De fleste får gode leiligheter og er mer aktive i fritiden. Men det etableres stadig flere store bofellesskap, og færre har dagaktivitet. Rapporten viser at personalet i økende grad bruker organisatoriske begrunnelser for manglende selvbestemmelse. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har etablert informasjons- og utviklingsprogrammet Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres. Hensikten er å øke bevisstheten om målet med reformen.

Det er mye som peker i retning av økt bruk av medisiner for psykiske lidelser, og at disse blir forordnet uten at det er klare psykiatriske diagnoser eller evalueringer av behandlingen. Flere legemidler kan gi bivirkninger og uønskede reaksjoner. Samtidig er det slik at utviklingshemmede kan ha lidelser som ikke oppdages. Jeg ser alvorlig på dette. Et sentralt tiltak i Samhandlingsreformen er å styrke fastlegeordningen.

Habiliteringstjenesten yter viktige tjenester og har vært vektlagt i flere oppdragsdokument til de regionale helseforetakene. Det er laget veiledningsmateriell som skal bidra til å styrke denne tjenesten.

Det er ikke forsvarlig å ty til legemidler fremfor å gi trygge omsorgstjenester. I Samhandlingsreformen stilles det krav til helhetlige forløp der brukeren skal være i sentrum. Det er nødvendig med gode samarbeidsrutiner på tvers av nivåer og faggrupper for å tilby individuelt tilrettelagte tjenester. Brukere og pårørende skal delta i dette samarbeidet.

Jeg har nevnt noen områder der vi vet at forholdene bør bli bedre, og der vi er i gang. Komiteen ber om en helhetlig utredning som vurderer resultatene av ansvarsreformen etter 20 år, med særlig vekt på bolig, arbeid, fritid og helse. Jeg vil følge opp dette i samarbeid med brukerorganisasjonene.

På flere områder foregår det viktig arbeid som må tas med i et slikt arbeid. Arbeidsministeren setter i gang Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne i 2012. Målet er å øke deltakelsen i arbeidslivet for unge med nedsatt funksjonsevne. Arbeidsforskningsinstituttet har fått i oppdrag å innhente kunnskap om behovet for varig tilrettelagte arbeidsplasser. Et offentlig utvalg ser på hele tiltakstilbudet for personer med nedsatt arbeidsevne. Utvalget skal levere…

Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av dette året. I NOU-en «Rom for alle. En sosial boligpolitikk for framtiden» beskrives utfordringer knyttet til boliger for utviklingshemmede. Kommunalministeren vil følge opp dette i boligmeldingen i 2012.

I 2012 skal Helse- og omsorgsdepartementet sørge for evaluering av pasient- og brukerombudsordningen samt en utredning om rettssikkerhet, brukerstyring og kvalitet.

Mennesker med utviklingshemming har de samme rettighetene som oss. Vi kan ikke akseptere et dårligere tilbud til dem enn det vi ville akseptert for oss selv. Som alle oss andre har de også ulike behov, og som alle oss andre skal de få hjelp til å leve sine liv best mulig. Det må være utgangspunktet for arbeidet vi nå skal gjøre.»

 

Anne Grete Strøm Erichsens innlegg i Stortingsdebatten 6. desember 2011.

Nedenfor tar vi også med det etterfølgende replikkordskiftet.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Det er gledelig at samtlige partier nå står bak forslaget om utredning, og at statsråden sier at dette skal følges opp. Men nedsetting av et utvalg skal jo ikke være noen sovepute, og det finnes grep som faktisk kan gjøres straks. Noe av det første er å skjerpe inn Husbankens regler for å unngå disse omsorgsghettoene, og det andre er spørsmålet om ikke Norge nå bør ratifisere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Spørsmålet mitt blir da om helseministeren umiddelbart vil ta tak i disse tiltakene, for de er jo ikke avhengig av den evalueringen som skal skje, men de vil kunne bidra til å stoppe en negativ utvikling.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Spesielt det som dreier seg om boliger, er et viktig område. Det at det nå bygges mye større bofellesskap, som til forveksling er lik institusjoner, ser jeg på som alvorlig. Det ser også kommunalministeren, som er alvorlig for Husbanken, på som alvorlig. Derfor blir også dette tatt opp i den meldingen som kommunalministeren legger fram i 2012, samtidig som jeg vet at hun er oppmerksom på problemstillingene.

Selv om det kan være mangler ved reformen, tror jeg vi totalt sett må se på dette som en veldig positiv reform. For det var en helt annen situasjon vi hadde for 20 år siden, da psykisk utviklingshemmede var gjemt bort på til dels svært store institusjoner med mange hundre beboere, i forhold til at de i dag bor i bofellesskap og er en helt synlig del av kommunebildet.

Sonja Irene Sjøli (H): Som jeg var inne på i mitt innlegg, er jeg opptatt av helsetilbudet til denne gruppen, og jeg synes at det som har fremkommet om manglende fagfolk, manglende spesialister, til å diagnostisere og behandle denne gruppen, er svært alvorlig. Jeg vil be statsråden kommentere dette, om hun har noen tanker om hvordan dette skal sikres fremover – sikre gode, kvalifiserte fagfolk. For hvis det er riktig at det blir underdiagnostisert og feilbehandlet, synes jeg som sagt det er svært alvorlig. Det er heller ikke – slik det har fremkommet – noe tilsyn for denne gruppen. Så jeg vil også be statsråden om å kommentere det, om hun vil sørge for at det vil bli et tilsyn på dette området.

Til slutt: Jeg er tilfreds med at statsråden vil følge opp. Når kan vi forvente at en slik utredning vil være ferdig?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg er veldig enig i at det er alvorlig hvis det er slik at helsetilbudet er for dårlig. Jeg vil også tro at veldig mange psykisk utviklingshemmede er veldig avhengige av å ha en fastlege som kan følge dem opp, og som er interessert i deres livssituasjon. For veldig mange er det en utfordring både å kommunisere, fortelle hva som er i veien, eller i det hele tatt å kjenne smerte, så dette krever både innsikt og kompetanse.

I og med at dette skal være en del av det arbeidet som skal gjøres, vil jeg gjerne avvente før vi går videre inn og ser på hva som faktisk må gjøres. Man kan alltid si at mer kompetanse og riktigere kompetanse vil være viktig, for jeg tror nok også det er riktig at mange kan være underdiagnostisert, og kanskje feildiagnostisert.

Når det gjelder tilsyn, er dette noe jeg vil ta opp med Helsetilsynet.

Laila Dåvøy (KrF): Litt om boliger: Jeg har forstått at grunnen til at Husbanken nå gir lån til store boliger, er at retningslinjene for Husbanken er endret. Jeg vet ikke hva som er bakgrunnen for det, men de har mulighet til å gjøre det. Og noen av de boligene som bygges i dag, er kjempestore – det er mange titalls boere som skal bo i fellesskap. Og da er man tilbake til om ikke de største, selvfølgelig, så likevel relativt store institusjoner som var, og som jo var en del av ansvarsreformen at man skulle ha bort.

Så sier statsråden at man vil komme tilbake til dette i boligmeldingen i 2012, men mitt spørsmål er om ikke man bør se på retningslinjene i Husbanken allerede nå, slik at man faktisk ikke bygger disse boligene.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som jeg sa, er dette direkte under kommunalministerens område, som har ansvaret for Husbanken. Jeg vet at hun er spesielt oppmerksom på dette, fordi vi er blitt gjort oppmerksom på en del byggeprosjekter som absolutt er til forveksling lik tidligere institusjoner, selv om de nå inneholder enkeltvis leiligheter.

I fjor fikk jeg utarbeidet en egen bok, som ble sendt til alle landets ordførere med en presisering av hvordan man kunne gå fram for å få bolig til psykisk utviklingshemmede, både ved at de kan bygge på egenhånd, kanskje slå seg sammen med andre og bygge på egenhånd, og hvordan kommunen har ulike måter og modeller for å etablere tilstrekkelige og gode boliger som er målrettede for utviklingshemmede – også med det for øye at de er forskjellige og har ulike behov.

 

Om Anne-Grete Strøm-Erichsen