Rupert og brannstiftingen -glimt fra en risikovurdering

Thomas Owren er vernepleier og lektor på vernepleierutdanningen
ved Høgskolen i Bergen. I mai var han på SOR-konferansen De «umulige» sakene.

 

Tekst: Thomas Owren

 

En engelskmann i Bergen

 
I mai 2013 hadde Eddie Chaplin, PhD, et fremlegg på SOR­konferansen De «umulige» sakene. Tittelen var «Practical risk assessment and management for people with intellectual disability». Chaplin er forsknings­ og strategiansvarlig ved Behavioural and Developmental Psychiatry Clinical Academic Group ved The Estia Centre, en del av King’s College London.
 
The Estia Centre er et nasjonalt kompetansesenter for utviklingshemning og psykisk helse. All utredning er flerfaglig og behandlerne jobber ut en «bio­psyko­ sosial» modell. Det betyr at de fokuserer både på trekk ved personen selv («bio»), på personens psyke og atferd («psyko») og på den sosiale konteksten som personen befinner seg i («sosial»). På nettsiden sin www.estiacentre.org beskriver de seg som en «trenings­, forsknings­ og utviklings­ ressurs» for tjenesteutøvere. Deres mål er best mulig tjenester til personer med utviklingshemning og psykisk lidelse.
 
I tett samarbeid med personalgruppen som arbeider med den det gjelder i det daglige prøver de å forbedre tjenestene både gjennom generell kompetanseheving og ved å bidra til evidensbasert praksis. Overfor noen tjenestemottakere kan strukturerte risikovurderinger være et viktig element i arbeidet for på en side sikre personen selv rett behandling og oppfølging, og på andre siden sikre personens omgivelser mot fare og skade. I Storbritannia forventes det stadig oftere at fagmiljøene rundt personer som har vist farlig atferd gjør strukturerte risiko­ vurderinger og utarbeider konkrete behandlings­ og oppfølgingsplaner. Chaplin beskrev også hvordan slike pro­sesser i økende grad har form av samarbeid med personene det gjelder. Ikke minst fordi de selv ofte er den beste kilden til innsikt i atferdens «triggere», det vil si hendelser eller forhold som kan bidra til å utløse bestemte former for atferd hos dem eller gjøre visse handlingsvalg mer sannsynlig.
 
I fremlegget sitt fortalte Chaplin om Rupert, en 22 år gammel mann med utviklingshemning i lett grad, uten kjent psykisk lidelse. Etter å ha blitt dømt for brannstifting blir Rupert tvangsinnlagt på sykehus. I det videre får vi noen glimt av prosessen når fagmiljøet rundt ham skal vurdere faren for gjentakelse og anbefale tiltak. De tar for eksempel i bruk HCR­20, et anerkjent strukturert volds­ og risiko­ vurderingsverktøy som særlig brukes innen strafferett og psykisk helsevern. De utarbeider en «dynamisk kronologi» for å generere en eller flere hypoteser om sammenhenger. De utarbeider «foran­ ledning­atferd­konsekvens­oversikter» («ABC charts») for de fem episodene med brannstifting de vet om. Når det gjelder disse ønsker de særlig å fange opp «motiverende, hemningsløsende og destabiliserende» faktorer. I denne artikkelen gir jeg noen glimt av den dynamiske kronologien, av foranledning­ atferd­konsekvens­oversiktene som ble utarbeidet, og hvordan disse kan vurderes.