Vejle kommune - Besøk i Bergen

HELT MED er en modell for å skape gode arbeidsplasser i det ordinære arbeidsliv for personer med utviklingshemming. Når arbeidsplasser blir opprettet er det også nødvendig med god oppfølging. I Vejle kommune i Danmark har de tatt dette behovet på alvor, og vi inviterte dem til Norge for å dele sine erfaringer om hvilken oppfølging som må til for å lykkes. Danskenes erfaringer er gull verdt for jobbspesialistene som videreutvikler HELT MED modellen i Norge.
Foran fra venstre: Torben Ramlov, Marianne Maasbøl og Frank D. Olesen fra Vejle kommune i Danmark.
Bak fra venstre: Steinar Løland, Ørjan Hinna og Jann Aasbak fra HELT MED.

Vi må bare erkjenne det. Våre danske naboer ligger langt foran oss i Norge i innsatsen for å skape jobber for personer med utviklingshemming i det ordinære arbeidsliv. Vi samarbeider derfor med våre danske kollegaer for at vi også i Norge kan få flere personer i denne målgruppen til å bidra med sin arbeidskapasitet i det ordinære arbeidsliv. Riktignok har vi eksempler på at utviklingshemmede deltar i det ordinære arbeidsliv i Norge, men det gjelder ikke mange. I Danmark er situasjonen en helt annen.

Vi har latt oss inspirere av KLAP i Danmark når det gjelder å skape arbeidsplasser for personer med utviklingshemmende. Flere ganger har vi besøkt dem og de har besøkt oss. Dette har vært svært nyttig for oss. Når det kommer til oppfølging av arbeidstakerne er Uniq Jobb ved Center For Beskyttet Beskæftigelse (CFBB) i Vejle Kommune en stor inspirasjonskilde for HELT MED. Tre av de sentrale personene som står bak denne innsatsen i Vejle kommune tok turen til Bergen, og i to solfylte dager har HELT MED, VTA-bedrifter i Bergen og våre danske kollegaer utvekslet erfaringer og ideer.

En forskjell
«Vi gør en forskel» står det på visittkortene til de danske jobbkonsulentene Torben Ramlov og Frank D. Olesen. Og det gjør de virkelig. Vårt fokus for samlingen er særlig oppfølging av personer med utviklingshemming i det ordinære arbeidsliv, men i Vejle gjør de mer enn det. Noen ganger samarbeider de med KLAP og følger opp dem som er ansatt gjennom denne ordningen, men de skaper også en rekke arbeidsplasser selv gjennom samarbeid med private og offentlige virksomheter.

«De beste»
En av bekymringene vi selv har blitt møtt med hos enkelte VTA bedrifter i Norge er at vi gjennom HELT MED kan komme til å hente noe av den beste arbeidskraften deres, altså at de med utviklingshemming som har best arbeidsevne og kapasitet slutter ved de skjermede VTA bedriftene og begynner å arbeide i det ordinære arbeidsliv. Og akkurat det kan skje, og det bør skje, for er ikke det egentlig en ønsket situasjon?

Jobkonsulent Frank D. Olesen i Vejle kommune skjønner godt bekymringen og innvendingen. Han har vært der selv, forteller han. Da senterleder Marianne Maasbøl tok initiativ til å hjelpe de best kvalifiserte til å jobbe utenfor VTA-bedriftene deres, var blant annet Olesen bekymret for om de kunne klare å opprettholde produksjonskravet. VTA virksomhetene deres har 30 millioner i omsetning, og 10 % av inntektene må de hente inn gjennom det de produserer. Faktisk er det slik at de tjener mer i dag enn de gjorde den gang. Dette har sammenheng med at de måtte effektivisere driften av VTA arbeidsplassene for å kompensere for at dyktige medarbeidere gikk videre i sin jobbkarriere.

Oppfølging
Å skaffe dem jobb er første skritt, neste skritt er å gi oppfølging som sikrer dem suksess over tid. Primært skal man følges opp av sjefer og kollegaer på sin nye arbeidsplass i for eksempel butikk, lager eller sykehjem, spesielt fra en dedikert person i virksomheten som får et særlig ansvar for dette, men i tillegg trengs det oppfølging fra noen som er profesjonelle og erfaren når det gjelder arbeidsoppfølging for personer med utviklingshemming. I Vejle kommune er det jobbkonsulentene Olesen og Ramlov som har ansvar for dette, i regi av VTA virksomheten de er tilknyttet. Hver jobbkonsulent følger opp 25-30 brukere i det ordinære arbeidsliv. Tilbudet er diagnoseuavhengig, knyttet til at de mottar uføretrygd, men de fleste har utviklingshemming.

Det er størst oppfølgingsbehov i starten. Behovene avtar etter hvert, men spesielle utfordringer og livshendelser kan reaktivere behov for tettere oppfølging i perioder. Omregnet til norsk kronekurs og justert for norske lønninger koster i gjennomsnitt oppfølgingen i underkant av 25.000 kroner pr år pr pr person som følges opp. I Danmark er det jobbsentrene, som tilsvarer NAV i Norge, som betaler for oppfølgingen.

Metodikken varierer og tilpasses individuelt. En har blant annet tatt i bruk en rekke tekniske hjelpemidler, deriblant nettbrett og smarttelefoner som gjennom individuelt tilrettelagte filmer guider de ansatte gjennom arbeidsoppgavene.

I Vejle beholder 90 % jobben i mer enn ett år. De fleste står i samme jobb i 4-5 år, da er det gjerne noen som ønsker å prøve noe annet. Kun et fåtall ønsker seg tilbake til VTA bedriftene, men de fleste av dem har valgt å prøve seg i på en annen ordinær arbeidsplass.

Oppfølgingen er i utgangspunktet livslang, og man tar kontakt både pr telefon og ved oppmøte i virksomheten også når det ikke er meldt inn problemer, slik at man knytte gode relasjoner og jobbe forebyggende. De tilstreber å ha kun en kontaktperson på hver arbeidsplass.

Jobkonsulentene fra VTA virksomhetene som gir oppfølging har en rolle som de definerer slik at de er ca 80 % brukernes advokat og 20 % arbeidsgivers advokat. Oppfølgingsoppgavene vil selvfølgelig variere mye, men en kjent utfordring er at noen ansatte kan ha dårlig personlig hygiene. Dette er typisk vanskelig for deres arbeidskollegaer å håndtere, og jobbkonsulentene kan da ta opp dette og finne løsninger som ikke sjelden også involverer tjenesteytere eller familiemedlemmer der de bor. Fire ganger i året samler de alle med funksjonsnedsettelser som jobber på de ordinære arbeidsplassene til nettverksmøter og temasamlinger.

Terskelen for oppfølging er lav. Når de får en henvendelse stiller de opp innen 24 timer. Også om det er helg.
Den viktigste erfaringen er uansett at de som har fått jobber i det ordinære arbeidsliv har mestret oppgavene og fått bedret sin livskvalitet. De fortjener å få muligheter i det ordinære arbeidsliv, er den gjengse oppfatning. I dag er det full begeistring over det det de har fått til.

Refleksjoner etter Norges-besøket
Etter å ha besøkt to av våre VTA-bedrifter, er våre danske venner overrasket over hvor godt fungerende mange av de som jobber i bedriftene tilsynelatende er. I Danmark ville nok mange av disse vært ute i det ordinære arbeidslivet.

Byen Vejle har et innbyggertall på ca. 55.000, d.v.s. 1/5 av befolkningen i Bergen. Så langt har de fått 60-70 personer ut i det ordinære arbeidslivet, og det er potensiale til å øke dette tallet. Dette skulle indikere noe om mulighetene også i Norge!

En arbeidsplass gjennom HELT MED vil koste det offentlige ca. 25.000 pr.år, d.v.s. ca 13% av hva en VTA-plass koster. Forholdstallet er mye det samme i Danmark, og det har selvfølgelig bidratt til den entusiasmen som er rundt tiltaket. Sammenholdt med kostnader i et dagsenter blir forskjellene enda større.