Når spesialinteressene er upassende

Hos mennesker med autisme er begrensede, stereotype og repeterende interesser og aktiviteter en av tre hovedgrupper av symptomer. De fleste barn og voksne med en diagnose innen autismespekteret har en eller flere interesser som opptar dem i betydelig grad.
Foto: WH

Tekst:
Kristin Horndalsveen, psykologspesialist, Siv Helene Høidal, seksjonsoverlege og psykiater og Arne-Henrik Elvehaug, spesialsykepleier i psykiatri. Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme, Oslo universitetssykehus HF

Hos mennesker med autisme er begrensede, stereotype og repeterende interesser og aktiviteter en av tre hovedgrupper av symptomer (WHO, 1992). De fleste barn og voksne med en diagnose innen autismespekteret har en eller flere interesser som opptar dem i betydelig grad (Bakken, 2015; Klin, Danovitch, Merz, & Volkmar, 2007). Som beskrevet av Bakken i artikkelen «Fra særinteresse til styrkeområde» i dette nummeret av SOR-rapport viser nyere forskning at spesialinteressene kan påvirke hverdagen på en positiv måte for mennesker med autisme. Interessene bør derfor forstås som en styrke, og det har blitt økt fokus på at omsorgspersoner, støtteapparat og samfunn bør legge til rette for og aktivt støtte bruken av styrkeområder (Kaland, 2010; Winter- Messiers, et al., 2007). Imidlertid er det noen situasjoner hvor temaet for interessen gjør at det er vanskelig eller uetisk å støtte opp under personens interesse. Dette er tilfeller hvor interessene enten kan utgjøre en fare for personen selv eller andre, eller hvor interessen er upassende i en så stor grad at det skaper vansker for personen selv og omgivelsene rundt. I disse tilfellene kreves ekstra finstilt arbeid for å veilede personen for å oppnå en mer hensiktsmessig bruk av interessene. Ofte vil ikke løsningen være å prøve å få personen til å unngå å gi uttrykk for eller bruke interessen, men å hjelpe dem å fokusere på en mer akseptabel måte og på passende arenaer.

Når er interessen problematisk?
Personer innen autismespekteret kan ha svært ulike interesser og det er identifisert mange forskjellige interesseemner innen denne gruppen (Klin, Danovitch, Merz, & Volkmar, 2007). I hovedsak er de spesielle interessene selvvalgte. Valg av interesse handler i liten grad om hvilke temaer som er sosialt populære eller aktuelle i tiden, men handler ganske enkelt om hva som fascinerer og interesserer den enkelte (Kaland, 2010). Mange mennesker med autisme har helt vanlige interesser, men opptattheten av interessen eller rutinepreget kan være påfallende. I mange tilfeller kan dermed temaet de er interessert i oppfattes som passende og greit, mens det er mengden eller intensiteten som oppfattes upassende av mennesker rundt (American Psychiatric Association, 2013). I noen tilfeller kan imidlertid temaet eller fokuset for interessen være problematisk i seg selv. Personen med interessen vil sjelden oppfatte sin egen interesse som upassende, men omgivelsene kan oppleve interessen problematisk enten knyttet til at den er farlig, sosialt upassende eller vanskelig å håndtere (Winter-Messier, 2007). Denne artikkelen vil videre belyse upassende eller farlige interesser og ikke belyse tilfeller hvor intensitet eller bruksmåte oppleves problematisk. Hvordan man kan jobbe med å utvide interessene beskrives derimot nærmere i artikkel av Iversen i dette nummeret av SOR-rapport.

Som beskrevet kan mennesker med autisme ha mange ulike interesser som ikke er helt vanlig generelt i befolkningen eller uvanlig i forhold til alder. Hvordan andre mennesker responderer og forholder seg til de spesielle interessene avhenger i stor grad av hvor akseptabel interessene oppfattes å være. For eksempel vil barn og voksne med autisme som har en betydelig interesse for fiskelukt eller våpen kunne oppfattes som mer særegne og vanskeligere å imøtekomme enn de som snakker om dyr eller sport (Kaland, 2010). I en studie av Messier (2007) som blant annet undersøkte foreldres oppfattelse av barnas spesialinteresser, kom det frem at foreldrene i hovedsak oppfattet interessene som verdifulle for barna sine. Foreldrene hadde mange positive følelser knyttet til barnas spesialinteresser, som blant annet stolthet, humor, fascinasjon, glede og entusiasme. Imidlertid viste studien at flere foreldre også kunne bekymre seg for hvorvidt barnas interesser var sosialt uakseptable eller er upassende for alderen. En del av barna i denne studien rapporterte også at de selv var redd for å fortelle jevnaldrende om sine interesser da de var bekymret for avvisning og for å bli misforstått på grunn av sine uvanlige interesser.

Foto: Stephen Z

Det er viktig å presisere at ikke alle interesser som er uvanlige bør anses som upassende eller problematiske. I situasjoner der vi andre oppfatter interessen som upassende, er det derfor lurt å gjøre en vurdering av hvorvidt grunnen til at vi opplever interessen som upassende er fordi vi blir skamfulle og ikke forstår, eller fordi interessen faktisk utgjør en fare eller gir negative konsekvenser for personen eller mennesker rundt. For eksempel vil en interesse for lyspærer synes rar og uvanlig, men interessen gir i seg selv få problematiske konsekvenser. I slike tilfeller er en styrkebasert tilnærming til interessene viktig å ha med seg for å hjelpe oss til å forstå den positive innvirkningen interessen har. På denne måten kan vi tilpasse oss og støtte opp under interessen heller enn å forsøke å endre interessen fordi vi synes den er merkelig (Winter-Messiers, et al., 2007; Kaland, 2010). I andre tilfeller hvor interessen for eksempel er skytevåpen som potensielt er en interesse som kan være farlig, vil det derimot være viktig å kunne hjelpe personen til en mer hensiktsmessig bruk av interessen. Denne artikkelen vil videre belyse to litt ulike interesseområder som kan være problematiske, det ene er ”farlige” interesser, og det andre er sensoriske interesser. Et kasus vil beskrive hvordan man kan arbeide i møte med personer med upassende interesser.

Farlige interesser
I noen tilfeller kan interessene synes å utgjøre en fare for personen med interessen eller menneskene rundt. For eksempel kan et mindretall av mennesker med autisme fascineres av våpen, sprengstoff, giftstoffer eller døden (Kaland, 2010). I de fleste tilfeller kan interessen være uskyldig, for eksempel være opptatt av hvordan sverd lages eller historisk perspektiv på sprengstoff. Imidlertid kan personer rundt se det som et tegn på voldelighet og bli redde (Bailey, 2012). I enkelte singlecasestudier er det funnet at krenkende og voldelig atferd er relatert til de spesielle interessene hos personer med autisme. Everall og LeCouteur (1990) beskrev et kasus hvor ildspåsettelse hadde sammenheng med interesse for ild. Imidlertid synes forskning å indikere at det er liten sammenheng mellom ”farlige” spesialinteresser og utøvelse av vold hos personer med autisme (Søndenaa et al., 2014) da voldelig atferd først og fremst kan ses i sammenheng med psykiske og psykososiale problemer (Kaland, 2015). Vanligvis vil interesse for temaer som våpen eller sprengstoff hvor det ikke også er andre risikofaktorer ikke indikere fare, men det kan være viktig å følge litt ekstra med i slike tilfeller. Uansett kan det være viktig å guide personer med slike interesser til et hensiktsmessig fokus slik at mennesker rundt ikke trekker seg unna på grunn av frykt, samt for å forhindre at ikke farlige handlinger skjer ved uhell.

Foto: Beat Tschanz

Hos mange mennesker med autisme er interessene relativt konsistente, men de kan skifte noe over tid (Kaland, 2010). Det er viktig at tjenesteytere og nærpersoner er oppmerksomme på plutselige endringer i personens interesser, dette gjelder spesielt hvis de begynner å interessere seg for farlige gjenstander eller situasjoner. Hvis en person plutselig begynner å interessere seg for døden eller giftstoffer kan dette være et uttrykk for depressive plager. I slike tilfeller bør omsorgspersoner og tjenesteytere snakke med personen om den endrede interessen. I tillegg bør man observere med tanke på om personen viser andre symptomer på depresjon, som hos mennesker med autisme kan være dårligere matlyst, søvnvansker, tap av energi, mer tvangshandlinger og mer irritabilitet (Ghaziuddin, Ghaziuddin, & Greden, 2002; Helverschou, Bakken, & Martinsen, 2011).

Sensoriske interesser
Sanseinntrykk kan oppleves annerledes for mennesker med autisme (Bakken, 2015). Sensoriske prosesseringsvansker er ofte beskrevet hos både barn og voksne med autisme, og regnes som et fremtredende trekk i klinisk presentasjon av autisme (Zachor & Ben-Itzchak, 2014; Ben-Sasson, Hen, Fluss, Engel-Yeger, & Gal, 2009). I den nyeste versjonen av den amerikanske diagnosemanualen, The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders 5th ed. (DSM-V), har derfor sensoriske prosesseringsvansker blitt lagt til som et kriterium under symptomområdet «begrensede, repetitive mønster av atferd, interesser og aktiviteter» (APA , 2013).

Sensoriske prosesseringsvansker kan vise seg på ulike måter, ofte beskrevet med de tre begrepene hyperreaktiv, hyporeaktiv og uvanlige sensoriske interesser (APA, 2013; Zachor & Ben-Itzchak, 2014). Hyperreaktiv vil si at man er overfølsom for sensoriske stimuli slik at man får overdrevne reaksjoner på sensoriske stimuli. Ved hyporeaktivitet ser man motsatt tendens, hvor man er undersensitiv for stimuli slik at man har uforventet liten respons på sensoriske stimuli, som for eksempel at man reagerer lite på høye lyder. Det siste begrepet, uvanlige sensoriske interesser, karakteriseres ved at man fascineres av sansestimuli og forsøker å intensivere sensoriske opplevelser ved å lukte, berøre og stirre på objekter (Zachor & Ben-Itzchak, 2014). For videre lesning, se kapitelet om sensoriske dysfunksjoner i Utviklingshemning og hverdagsvansker (Bakken, 2015).

Uvanlige sensoriske interesser ses hos både barn og voksne med autisme (Zachor & Ben-Itzchak, 2014; Prior, et al., 1998). Fascinasjonen for sensoriske aspekter vedomgivelsene ses ved aktiv søking av sansestimuli, som for eksempel ved overdrevent behov for å lukte på gjenstander eller personer, berøre ulike teksturer eller aktivt oppsøke spesielle lyder eller lys. Som med andre spesialinteresser kan noen bruke mye tid på sine sensoriske interesser, noe som kan gi mye glede og ha en positiv innvirkning. Imidlertid kan sensoriske interesser ofte være vanskelig å håndtere for omgivelsene. Det følgende kasuset belyser dette.

«Geir» har lett psykisk utviklingshemning og autisme. Helt fra han var liten har han hatt en interesse for spesielle lukter og lyder. Som liten likte Geir å lukte på aske, lukte inn i eksosrør på biler og lukte på bildekk.

Da han ble eldre fikk han en fascinasjon for fiskelukt og kunne gjemme fisk på rommet sitt for at de skulle råtne slik at lukten ble ekstra sterk og god. Geir var også interessert i lyder og kunne legge frem spiker for å høre lyden av punkterte dekk eller stå og lytte inn i leiligheten til andre brukere.

 

Hva er viktig i møte med upassende interesser?
Det kan være vanskelig for omgivelsene med interesser som beskrevet hos Geir. Med utgangspunkt i en styrkebasert forståelse vil det overordnende målet så langt det lar seg gjøre være å legge til rette for å ivareta interessen, men samtidig veilede personen til en mer hensiktsmessig bruk av interessen både med tanke på fokus og arena. Det å forsøke å fjerne en spesialinteresse er ikke en god løsning, da interessen ofte er en del av personens identitet. Å nekte noen å ha en interesse vil dermed kunne føre til tap av funksjon og livskvalitet (Bailey, 2012; Winter-Messier, 2007). Det kreves derfor ekstra finstilt arbeid fra omsorgspersoner og tjenesteytere for å balansere mellom å ivareta interessen og beskytte personen selv og omgivelsene for negative konsekvenser. Det finnes ingen enkel oppskrift, men i det følgende avsnittet vil det beskrives noen overordnede anbefalinger som belyses med eksempler fra kasuset over. Selv om eksempelet handler om sensoriske interesser, gjelder samme prinsipper også hvis interessen omfatter våpen, gift, døden etc. Det er viktig å presisere at ved behov kan spesialisthelsetjenesten kontaktes for råd og veiledning knyttet til upassende spesialinteresser.

Foto: Michele Ursino

Tre overordnede anbefalinger

1. Økt kunnskap og forståelse om spesialinteresser

Både tjenesteytere og omsorgspersoner bør tilegne seg kunnskap om spesialinteresser, samt en felles forståelse av at spesialinteressen i utgangspunktet er en styrke for personen. I tillegg er det nyttig med kunnskap om den spesifikke spesialinteressen, både om temaet og om hva personen fascineres av. Bedret kunnskap fører ofte til økt forståelse for hvor viktig den upassende interessen kan være for personen.

Da Geir var lagt inn til et opphold i psykiatrisk avdeling fikk nærpersoner og tjenesteytere kunnskap om at Geir sin atferd var knyttet til blant annet lukter og lyder, og kunne forstås med utgangspunkt i at han hadde sensoriske prosesseringsvansker. I tillegg fikk de informasjon om at de sensoriske interessene ga Geir mye glede og positive følelser. Dette var noe de i utgangspunktet ikke visste fra før, og de formidlet at Geirs atferd hadde blitt mer forståelig for dem og dermed lettere å håndtere. Den økte forståelsen hadde styrket motivasjonen for å være kreative og prøve å finne gode måter Geir kunne få utfolde sine sensoriske interesser på.

I tillegg til økt kunnskap hos de nærmeste vil videreføring av kunnskap og forståelse av spesialinteressen til lærere, medelever, familievenner og andre i nettverket kunne hindre at personen opplever negative konsekvenser i samhandling med andre. For eksempel vil det at en interesse for våpen handler om en fascinasjon for hvordan våpen lages være viktig å formidle til omgivelsene. Mange foreldre sier de ofte forteller om barnas spesialinteresser til nettverket rundt barna (Winter-Messier, 2007), og dette kan være spesielt viktig når interessene kan oppfattes som upassende.

2. Endre fokus for interessen
Ved at man som omsorgsperson eller tjenesteyter har satt seg inn i hva personen er interessert i kan man hjelpe dem å fokusere interessen på en mer passende og produktiv måte (Bailey, 2012). Det kan være vanskelig for personen som har den upassende interessen selv å vite hvordan de kan endre fokus og få utløp for interessen på en annen måte enn den de er vant til. Omsorgspersoner eller tjenesteytere kan dermed bidra med å velge ut mengde og type materiale barnet eller den voksne bruker tid på uten at de fjerner spesialinteressen. Hvis for eksempel barnet er interessert i våpen kan man sammen med barnet undersøke og sette seg inn i våpen i et historisk perspektiv og hvordan de har blitt brukt til å skaffe mat. Å samhandle med barnet eller den voksne for å endre fokus kan også bidra til positivt samspill rundt interessen, slik som i eksempelet med Geir:

På bakgrunn av Geir sin historie med punktering av dekk og smuglytting på andre forstod miljøpersonalet i den psykiatriske avdelingen at Geir likte godt å høre på ulike lyder, og ønsket å finne en mer hensiktsmessig måte han kunne få utløp for den interessen på. I tillegg til at han var glad i auditive stimuli var Geir også interessert i insekter. Miljøpersonalet foreslo derfor at de sammen med Geir kunne gå til en stor blomsterhandler med stort uteareal hvor Geir kunne gå rundt å se på insektene og ikke minst gå tett inntil blomstene med øret å høre på lyden av veps og bier. Geir likte denne aktiviteten godt og Geir ønsket ofte å gå på tur til blomsterhandelen sammen med miljøpersonalet.

3. Avgrense tid og arena for utfoldelse av interessen
Det kan være hensiktsmessig å hjelpe personen med å finne passende tidspunkt og arenaer for interessen. Det er viktig å snakke om når, hvor og med hvem han eller hun kan snakke om eller holde på med interessen (Bailey, 2012). I slike tilfeller må man være tydelig på å forklare hvorfor noen situasjoner og arenaer ikke passer. For eksempel kan man si at man ikke bør snakke om bomber med mennesker man ikke kjenner fordi de kan bli redde, mens man kan snakke med mor og far om det. Når man setter grenser for interessen er det viktig å tilby nye arenaer slik at personen med interessen kjenner seg trygg på at de fremdeles kan fortsette med det de liker så godt.

Som tidligere beskrevet kunne Geir oppbevare fisk og reker på soverommet sitt fordi han syntes lukten av råtten fisk og skalldyr var god. I samtale med Geir ble han forklart at han ikke kunne ha reker og fisk på soverommet sitt fordi det er uhygienisk og at ikke alle liker den lukten. Geir kom da med et godt forslag om at vi skulle føre opp at man ikke kunne ha fisk og reker på soverommet sitt som en ny husordensregel. Både familie og tjenesteytere var flinke til å ta Geir med til arenaer hvor han kunne utfolde sin interesse for fiskelukt, sånn som å dra på fiskebutikk eller gå på en fiskehavn. Familien til Geir hadde håndtert det på samme måte tidligere hvor Geir som liten likte å lukte på bildekk på parkerte biler, noe som var farlig med tanke på at bilene plutselig kunne kjøre eller rygge. Da hadde Geir fått beskjed om at han ikke kunne lukte på bildekk på biler, men isteden hadde foreldrene skaffet et stort bildekk som Geir kunne ha i hagen sin og lukte på så mye han ville.

Foto: Anastasia

Avsluttende kommentarer
Både barn og voksne med autisme kan ha spesialinteresser som er problematiske, og som er vanskelig for omgivelsene å håndtere. En bevissthet rundt den positive nytteverdien av spesialinteressen vil være det overordnende målet å legge til rette for samtidig som man veileder personen med den upassende interessen til en mer hensiktsmessig bruk, både med tanke på fokus og arena for utfoldelse av interessen. Å arbeide med upassende spesialinteresser krever derfor ekstra kreativitet og engasjement for å klare å ta vare på styrken ved spesialinteressen samtidig som man minimerer de negative konsekvensene.

Referanseliste

  • American Psychiatric Association, APA. (2013). Diagnostic and statistical manual of mental disorders. Washington DC: American Psychiatric Publishing.
  • Bailey, E. (2012, Januar 11). Health Central. Hentet Mars 15, 2016 fra Healt Central: http://www.healthcentral.com/autism/c/1443/149202/inappropriate/
  • Bakken, T. L. (2015). Utviklingshemning og hverdagsvansker. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Ben-Sasson, A., Hen, L., Fluss, R. C., Engel-Yeger, B., & Gal, E. (2009). A Meta-Analysis of sensory Modulations Symptoms in Individuals with Autism Spectrum Disorders . Journal of Autism and Developmental Disorders , 39, ss. 1-11.
  • Everall, I., & LeCouteur, A. (1990, August).
  • Firesetting in an adolescent boy with Asperger’s
  • syndrome. British journal of psychiatry the
  • journal of mental science , 157, ss. 284-287.
  • Ghaziuddin, M., Ghaziuddin, N., & Greden, J. (2002). Depression in persons with autism: Implications for research and clinical care. . Journal of Autism and Developmental Disorders , 32 (4), ss. 299-306.
  • Helverschou, S. B., Bakken, T. L., & Martinsen, H. (2011). Psychiatric Disorders in People with Autism Spectrum Disorders: Phenomenology and Regocnition. I J. L. Matson, & P. Sturmey, International Handbook of Autism and Pervasive Developmental Disorders (ss. 53-74). New York: Springer.
  • Kaland, N. (2010). ”Jeg elsker lokmotiver..”: En styrkebasert tilnærming til spesielle interesser hos personer med autisme og Asperger Syndrom. Norsk psykologforening , 47 (3), ss. 218-223.
  • Kaland, N. (2015). Er personer innenfor autismespekteret (AST) overrepresentert når det gjelder krenkende og voldelig atferd? Spesialpedagogikk (4), ss. 55-66
  • Klin, A., Danovitch, J. H., Merz, A. B., & Volkmar, F. R. (2007). Circumscribed Interests in Higher Functioning Individuals With Autism SPectrum Disorders: An exploratory Study. Research & Practice for persons with Severe Disabilities , 32 (2), ss. 89-100.
  • Prior, M., Eisenmajer, R., Leekam, S., Wing, L., Gould, J., Ong, B., et al. (1998). Are there subgroups within the Autistic Spectrum? A Cluster Analysis of a Group of Children with Autistic Spectrum Disorders. Journal of Child Psychology and Psychiatry , 39 (6), ss. 893-902.
  • Søndenaa, E., Helverschou, S., Steindal, K., Rasmussen, K., Nilson, B., & J.A., N. (2014). Violence and sexual offending behavior in people with autism spectrum disorders who have undergone a psychiatric forensic examination. ,. Psychological Reports: Disability & Trauma , 115 (1), ss. 32–43.
  • Winter-Messier, M. A. (2007). From Tarantulas to Toilet Brushes: Understanding the Special Interest Areas of Children and Youth With Asperger Syndrome. Remedial and Special Education , 28 (3), ss. 140-152.
  • Winter-Messiers, M. A., Herr, C. M., Wood, C. E., Brooks, A. P., Gates, M. A., Houston, T. L., et al. (2007, Summer). How Far Can Brian Ride the Daylight 4449 Express? A strenght-Based Model of Asperger Syndrome Based on Special Interest Areas. Focus on Autism and Other Developmental Disabilities , 22 (2), ss. 67-79.
  • World Health Organisation, WHO (1992). ICD- 10 Classifications of Mental and Behavioural Disorder: Clinical Descriptions and Diagnostic Guidelines. Geneva: World Health Organisation.
  • Zachor, D., & Ben-Itzchak, E. (2014). The relationship between clinical presentation and a sensory interests in ASD: A preliminary investigation. Journal of autism and developmental disorders , 44, ss. 229-235.

 

Last ned artikkelen som PDF.

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr 3/2016. For å få de ferskeste artiklene først må du abonnere på SOR Rapport.