Bruk av styrkeområder i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste

I denne artikkelen vil det bli gitt eksempler på hvordan styrkeområder kan brukes aktivt i utredning og behandling av psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten. Psykiske helseproblemer som blir så alvorlige at symptomene kvalifiserer for mer innsats enn kommunale tjenester kan bidra med, vil vanligvis bli gjenstand for utredning og behandling i sykehusavdelinger eller distriktspsykiatriske sentre som tilhører spesialisthelsetjenesten. I slike enheter arbeider det fagpersoner som har spesialisert seg innen psykiske lidelser. Det gjelder leger, sykepleiere, psykologer og andre faggrupper. Alle eksemplene er denne artikkelen er anonymisert og det vil ikke være mulig for andre enn de som kjenner personen svært godt å kjenne igjen vedkommende.
Foto: Michael Fötsch

Tekst: Trine Lise Bakken, forsker PhD og psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri, utviklingshemming/autisme, Oslo universitetssykehus HF

Psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus og poliklinikker som gir tjenester innen spesielle felt som nyresykdommer, psykiatri, hjerte- og lungesykdommer og en lang rekke andre spesialiteter. Spesialisthelsetjenesten skal ta seg av tilstander og sykdommer hos pasientene som det generelle kommunale helsetilbudet ikke tar seg av fordi pasienten har behov for spesialisert kunnskap og erfaring hos fagpersoner som skal ta seg av dem. Spesialisthelsetjenester er dyrt og kostet samfunnet mer enn 110 milliarder kroner i 2014 ifølge Statistisk sentralbyrå (ssb.no).

Psykisk helsevern, eller «psykiatrien» som tjenestene ofte kalles, er et stort område innen spesialisthelsetjenesten og skal ta seg av pasienter med psykiske lidelser som trenger utredning og behandling av fagspesialister. Også mennesker med utviklingshemning rammes av psykisk lidelse, antagelig mye oftere enn folk i den vanlige befolkningen (Bakken og Olsen, 2012). Det antas også at mennesker med utviklingshemning kan oppleve et relativt sett større funksjonsfall når de utvikler psykisk lidelse, særlig i den akutte fasen, sammenliknet med pasienter i den generelle befolkningen (ibid.). Forvirring og engstelsen pasientene opplever gjør det nødvendig for behandlere innen psykisk helsevern å først bruke tid til å bli kjent med pasienten, for så å finne beroligende måter å samhandle på. Selv om slike metoder først og fremst gjelder behandling, er god samhandling også viktig i utredningsfasen. For at pasienten skal få mest mulig ut av oppholdet i den psykiatriske spesialisthelsetjenesten, kan det være nyttig å tilrettelegge slik at pasientens styrkeområder blir en naturlig del av forløpet. Fordi det er et tema som ennå ikke har funnet veien til litteraturen, verken i skjønnlitteraturen eller i fagspesifikke utgivelser, vil det har bli gitt kliniske eksempler fra en spesialisert psykiatrisk enhet som tar i mot pasienter med utviklingshemning / autisme til utredning og behandling. Denne enheten er regional og tar i mot pasienter både tildøgnbehandling og til ambulant behandling.

Foto: Matthew Kenwrick

Styrkeområder ved ulike kognitive nivåer
Styrkeområder (eller spesialinteresser) forbindes ofte med store kunnskaper eller ferdigheter på et smale områder hvor personen kan briljere. Gjennom filmer og bøker har vi blitt kjent med ekstraordinere mennesker som har spesielle talenter innen tegning, matematikk eller musikk; mennesker som kan ha en diagnose innen autismespekteret. Mennesker med psykisk utviklingshemning som har mer vanlige interesser som å gå tur, samle og bygge med legoklosser eller billedbøker, får vanligvis ikke den samme oppmerksomheten. Likevel er det bra for den enkelte pasient at det de er interessert i og behersker godt ut fra sin kognitive profil blir verdsatt og brukt aktivt i utredning og behandling. Alle mennesker har områder som de liker og er gode på. For eksempel «Amalie». Hun er en ung dame med dyp utviklingshemning og autisme. For noen år tilbake ble hun innlagt i spesialisert psykiatrisk døgnavdeling fordi hun hadde endret atferd og blitt aggressiv mot moren sin og kommunale tjenesteytere. Hun ble lenge i den psykiatriske avdelingen. De første månedene ble brukt til å bli kjent med henne. Fordi hun ikke kommuniserer med ord ble det viktig å bli kjent med mor og sentrale tjenesteytere der Amalie bor. Det viste seg at Amalie er glad i countrymusikk, noe hun er oppvokst med. Det må være riktig artist – Dolly Parton eller Johnny Cash er bra. Avdelingen kjøpte inn musikken og det ble populært. Amalie og de ansatte brukte ettermiddagene til å slappe av og høre gamle slagere.

Styrkeområder og kommunikasjon
I utredningsarbeidet er det spesielt viktig å finne frem til pasientens egen opplevelse av symptomene, hvis det er mulig. Fordi de fleste mennesker med utviklingshemning har lett eller moderat grad, vil de fleste pasientene vanligvis kunne fortelle noe om sine gleder og plager. Likevel kan det være vanskelig for pasienten å fortelle, fordi psykisk lidelse gjør det vanskelig for pasienten å snakke; det kan skyldes mange forskjellige forhold som funksjonsfall, forvirring, angst eller energitap og sosial utmattelse. I disse tilfellene må man først og fremt få opplysninger om tilstanden av mennesker som kjenner pasienten godt. Likevel kan det være mulig å skape en stemning i intervjusituasjonen som gjør det mulig for pasienten å meddele seg. For eksempel kan det være lettere for pasienten å kommunisere ved å bruke litt utradisjonelle løsninger. For pasienter som er glad i en spesiell type musikk, kan musikk være en innfallsvinkel for å skape en trygg situasjon. For andre kan der være vanskelig å sitte stille. En ung mann med autisme og lett utviklingshemning var innlagt i psykiatrisk døgnavdeling med spørsmål om psykose. Han var ikke i stand til la seg intervjue om hvordan han opplevde seg selv og mennesker omkring seg. Han snakket, men svært lite og som regel uforståelig for miljøterapeutene i sengeposten. Også behandleren hadde den første uken problemer med å forstå hva pasienten forsøkte å si. Han klarte heller ikke sitte stille eller forholde seg til å være i et rom med lukket dør. Løsningen ble å kombinere turer ute på sykehusområdet med spørsmål om pasientens opplevelser og tanker. Ute på tur var det mye lettere for ham å snakke. Det ble mange digresjoner om hva det var å se og høre ute på sykehusområdet, noe som gjorde at behandler og pasient ble bedre kjent. Etter hvert ble det mulig å stille spørsmål knyttet til utredningen, også ute på tur. At behandleren hadde med en utredningsmanual og blyant på tur syntes pasienten var helt greit.

Foto: Emiliana Borruto

Styrkeområder i utredning og behandling
Personer med autisme / utviklingshemning som i tillegg har utviklet en psykisk lidelse, vil i varierende grad oppleve funksjonsfall. Vanlig er kommunikasjons- og samhandlingsvansker som nevnt over, det å løse oppgaver, opprettholde viktige mellommenneskelige relasjoner og å ivareta egne behov (Bakken, Helverchou og Martinsen, 2016). Bruk av pasientens sterke sider vil kunne bidra positivt i behandlingen – først og fremst for å bygge en relasjon til pasienten, siden for å inspirere pasienten til delta i sosiale sammenhenger og aktiviteter.

En voksen mann med autisme og utviklingshemning hadde ikke snakket på lenge da han kom til psykiatrisk døgnavdeling. Det viste seg senere at han hadde psykotiske og depressive symptomer. Fordi han ikke var i stand til snakke de første to – tre ukene brukte behandleren samtaletiden til å høre musikk sammen med pasienten. Han hadde sine favoritter, noe han klarte å snakke greit om. Fordi pasienten syntes det skapte en god stemning å høre musikk sammen med behandleren sin, begynte samtalene dem imellom alltid med et besøk på «Youtube» før temaer knyttet til utredning og pasientens opplevelser knyttet til den psykiske lidelsen ble drøftet.

I dette tilfellet var det musikk og pasientens kunnskap og nysgjerrighet om enkelte musikere som åpnet opp for å snakke om vanskelige tema.

Foto: John Christian Fjellestad

I et annet tilfelle var det engelske fotballklubber som bidro til at en ung mann med utviklingshemning klarte å gjennomføre samtaletimer men sin behandler. Den unge mannen ble innlagt i psykiatrisk avdeling. Han hadde sterk angst og skulle trene på ulike mestringsstrategier. Det var vanskelig å komme i gang med treningen selv om han var motivert og trivdes godt i avdelingen. Etter at hans interessert for engelske fotballtabeller og navn på trenere og spillere i utvalgte klubber ble brukt aktivt i treningssituasjonene, gikk det fremover. Hver angsttreningssituasjon begynte med 15 minutter engelsk fotball. Pasienten og hans behandler så på bilder av trenere og sjekket tabellen for Premier League. Etter disse 15 minuttene var pasienten fornøyd og trygg, og 15 minutter med angstmestring var til å holde ut for ham. Fotballinteressen ble også brukt miljøterapeutisk. Det ble flere besøk på Ullevål stadion. Å være publikum på fotballkamp krever planlegging, pasienten var aktivt med. Etterpå er det mye å snakke om. Fordi fotball er en sport mange er interessert i, var det som regel noen i avdelingen han kunne dele fotball med, noe som skapte trygghet og en opplevelse av mestring.

Personer med autisme har sannsynligvis avvikende prosessering av sanseinntrykk for alle sansemodaliteter, ikke bare for syn, hørsel, lukt og smak (Tomcheck og Dunn, 2007) Avvikende bearbeiding av sanseimpulser kan synes å være en kilde til ikke bare ubehag, men også til glede. Det er kjent at mennesker med autisme og utviklingshemning som for eksempel synes å like lukten å andre menneskers hår, noe som for utenforstående kan virke ubehaglig og kanskje litt skremmende. Med kunnskap om autisme og sanseopplevelser vil det virke mer naturlig at personen vil gå tett opp i ansiktet for å lukte på håret. Å forstå hvorfor mennesker med autisme kan glede seg over tilsynelatende ubegripeligheter som å slå seg på knokene eller lukte på materiale som for neurotype er ubehagelig, er en forutsetning for å kunne bruke dette aktivt i behandlingen (Bakken, 2015 kap. 4). For eksempel er visse typer taktil stimulering en sentral faktor i angstbehandling hos mennesker med autisme (Wigaard og Bakken, 2012).

I enkelte tilfeller vil intensiteten knyttet til styrkeområder bli høy. Dette kan oppleves som negativt, kanskje spesielt av familien og kommunale tjenesteytere. Skulle slike situasjoner oppstå, er det nyttig for alle parter å finne ut hvorfor. Mennesker med begrenset verbalspråk vil kunne forsøke å selvregulere negative følelser eller stress ved å gjøre ting de liker godt.

Foto: Ian T. McFarland

Styrkeområder og validering
Validering eller gyldiggjøring er en sentral faktor i miljøbehandling overfor mennesker med alvorlig psykisk lidelse (Gunderson, 1978). Validering er en måte å samhandle på som er utviklet særlig innen psykodynamisk miljøbehandling (ibid.). Validering knyttes i den psykodynamiske tradisjonen til å bekrefte overfor pasienten at hans eller hennes opplevelse er relevant i sammenhengen; det kan være en opplevelse, en følelse, eller atferd. Praktisk kan det dreie seg om å gi uttrykk for at for eksempel utfordrende atferd er en del av symptombildet for eksempel når pasienten er deprimert eller psykotisk. Validering er en tydeliggjøring og en konkret måte å formidle en aksept på; å vise at pasientens emosjonelle tilstand blir forstått og har en reell verdi. Man gyldiggjør pasientens syn og respekterer pasienten som menneske. I en videre forstand handler validering om å anerkjenne den andre som person. Dette kan være en krevende øvelse når pasienten i liten grad kommuniserer med ord grunnet både den grunnleggende funksjonshemningen og den psykiske tilleggslidelsen.

Å bruke styrkeområder validerende krever nødvendigvis ikke samhandling verbalt. I eksemplene over fant terapeutene frem til pasientenes styrkeområder og brukte dem konkret i utredning og behandling. Dette lar seg gjøre også når personen i liten grad kommuniserer med ord. Å vise at man setter pris på personens interesseområder ved å invitere til samhandling som inkluderer interessene er en konkret måte å si ’Du er OK’ på. I miljøterapeutisk samhandling kan initiativ tatt av miljøterapeuter tolkes inn i en validerende ramme når initiativene omfatter pasientens styrkeområder. Et eksempel kan illustrere hvordan: For noen år siden ble en dame i førtiårene innlagt i psykiatrisk avdeling. Hun hadde moderat – alvorlig utviklingshemning. Det ble etter hvert avdekket en psykotisk lidelse. Pasienten virket engstelig og klarte i liten grad å regulere følelser og atferd. Hun hadde med seg tegnefilmer som hun selv tok initiativ til å se på. Det var vanskelig å finne andre områder hvor miljøterapeutene kunne samhandle validerende utover å reagere positivt på henvendelser fra pasienten. Det ble tatt kontakt med ansatte i kommunen og det kom fram at pasienten hadde et sanghefte med sanger hun likte ekstra godt. Noen av sangene var tradisjonelle og nesten ingen av de ansatte i den psykiatriske avdelingen kunne dem. Etter en kort periode med sangøvelse begynte miljøterapeutene å ta initiativ til å synge sammen med pasienten. Hun responderte svært positivt og roet seg fint ned i sangstunder sammen med de ansatte.


Referanser

  • Bakken, T.L., Helverschou, S. og Martinsen, M. (2016). Mental illness with intellectual disabilities and autism spectrum disorders. In: Hemmnings, C. And Bouras, N. (red.) Psychiatric and Behavioural Disorders in Intellectual and Developmental Disabilities. Cambridge University Press.
  • Bakken, T.L. (2015). Utviklingshemning og hverdagsvansker. Faktorer som påvirker psykisk helse. Gyldendal Akademisk.
  • Bakken, T.L., og Olsen, M.E. (red). (2012). Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemning. Forståelse og behandling. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Gunderson, J.G. (1978). Defining the Therapeutic Processes in Psychiatric Milieus. Psychiatry, 41, 327-335.
  • Tomcheck, S.D og Dunn, W. (2007). Sensory Processing in Children with and Without Autism: A comparative Study Using the Short Sensory Profile. American Journal of Occupational Therapy, 61, 190-200.

 

Last ned artikkelen som PDF.

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr 3/2016. For å få de ferskeste artiklene først må du abonnere på SOR Rapport.