Vekstbedrifter med skreddersydd fagopplæring

Vi trenger flere vekstbedrifter der flere lærerkandidater får skreddersydd fagopplæring i samsvar med individuelle behov for tilrettelegging. Vekstbedriftene skal gi mestring, så høy kompetanse som mulig og kvalifikasjoner for arbeidslivet.

Tekst: Abresha Qeriqi, 3. års sosinomstudent ved Høgskolen i Østfold
Foto: Kaja Owren

Nylig har jeg hatt praksis på et opplæringskontor for VTA (varig tilrettelagt arbeid) for bedriftene i Østfold – OK VTA. Kontoret ble etablert i 2011 av fylkeskommunen i Østfold og var først ute med å formidle lærekandidater i VTA-bedrifter.

I følge Opplæringsloven § 4-1 skal alle som har behov for en spesielt tilpasset læreplass få det. Disse læreplassene finner man på noen av de elleve vekstbedriftene rundt i Østfold. Det er disse bedriftenes fremragende jobb med lærekandidatene som er bakgrunnen for at jeg skriver dette innlegget.

I Norge har man gjennom ulike lover prøvd å sikre at funksjonshemmedes rettigheter blir ivaretatt ved at samfunnet tar ansvar for å fjerne det som hindrer deltakelse og sysselsetting. Ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemning hadde for eksempel økt integrering som mål. I proposisjon 45, Frihet og Likeverd (2012-13), kan man lese hvordan man siden da har arbeidet for å ivareta de funksjonshemmedes muligheter og rettigheter til bolig, skole og arbeid for å inkludere flest mulig.

Lærekandidater er en sårbar gruppe som trenger en forutsigbar og strukturert hverdag. OK VTA har som visjon at alle kan lære noe etter sine forutsettinger og dermed bidra med noe. Det er både interessant og innovativt å se hvordan Østfold har valgt å arbeide for å bevare rettighetene til utdanning for lærekandidatene. I løpet av min tid i praksis, har jeg sett hvordan ulike lærekandidater har klart alle de krav de har fått takket være en filosofi om at alle mennesker er likeverdige.

Å jobbe i en VTA-bedrift betyr muligheter til å utvikles og ha et meningsfylt liv. Å få bidra med noe og være en del av felleskapet er identitetsskapende, og gir et godt selvbilde.

Som sosionom vet jeg at det ikke alltid er det vi leser i teoriene som møter oss i praksis. Ifølge en rapport fra NAKU (Nasjonal tilstandsrapport om arbeidsog aktivitetssituasjonen blant personer med psykisk utviklingshemming, 2012) er funksjonshemmede den gruppen som står overfor de største barrierene i arbeidslivet. Forskning viser også at det er for få VTA-plasser, og at i løpet av de kommende fem årene vil behovet øke med 20–50%. Det fremkommer i rapporten at jo mer behovet for verdiskaping og effektivisering øker i arbeidsmarkedet, jo smalere blir porten for de som ikke har de samme forutsetninger for å komme ut i arbeid.

Det virker som et stort paradoks for meg at vi i 2016 ikke kan tilby alle et arbeid. Arbeid skaper god helse, også for funksjonshemmede. Struktur i hverdagen og et sosialt nettverk hindrer isolasjon. Alle kan bidra med noe på sine egne premisser, og alle betyr noe. Det er umenneskelig og nedverdigende å måle menneskelig verdi i form av produktivitet og effektivitet.

Vi har for få VTA-plasser. Vi bør få flere VTA- plasser for å ivareta de funksjonshemmedes rettigheter. I tre måneder har jeg gått og spurt meg selv hvorfor et rikt industriland ikke investerer mer av ressursene sine på dem som trenger det mest.

Om lærekandidatordningen og lærebedrifter
Lærekandidatordningen er en form for yrkesrettet utdanning for personer som har behov for en enklere utdanningsform enn en lærlingeordning. Lærekandidaten inngår opplæringskontrakt med en bedrift og får, etter endt læretid et kompetansebevis. Kompetansebeviset kan bygges videre til yrkeskompetanse. Lærekandidatordningen følger av opplæringslovas § 4-1: Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve. Det skal inngås skriftlig opplæringskontrakt mellom lærebedrift og lærekandidat når læreforholdet begynner, jf opplæringslovas § 4-5. Kontrakten skal godkjennes av fylkeskommunen.

Det følger også av opplæringslova § 4-2, femte ledd at lærekandidater som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning har krav på spesialundervisning.

Bedrifter som tar i mot lærekandidater kalles lærebedrifter. Det å bli lærebedrift forutsetter godkjenning fra fylkeskommunen, jf. opplæringslovas § 4-3 og forskrift til opplæringslova § 11-1. Det er også etablert en merkeordning for godkjente lærebedrifter, se logo.

Det er også etablert en tilskuddsordning som skal stimulere lærebedrifter til å ta inn lærlinger og lærekandidater med særskilte behov. Dette for å gi lærlingene og lærekandidatene mulighet til å ta fagutdanning eller deler av fagutdanninger. Søknader om tilskudd rettes til fylkeskommunen.

Les mer om lærekandidater på Fylkenes informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring www.vilbli.no

Last ned artikkelen som PDF.

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr 4/2016. For å få de ferskeste artiklene først må du abonnere på SOR Rapport.