Matnyttig opplæring

Sølvi Linde er høgskolelærer ved Høgskolen i Bergen. Hun synes mat er en spennende og viktig del av hverdagslivet, og undret seg over hvor lite som var utarbeidet av pedagogisk opplæringsmateriale for personer med utviklingshemning på dette området. I samtaler med studentene sine, fant hun at mange kunne veldig lite om tilrettelegging for et godt kosthold. Sammen med Anne Gro Innstrand startet et arbeid som blant annet har resultert i en prisbelønt kokebok for personer med utviklingshemning.

Tekst: Jarle Eknes

Med utgangspunkt i populære fjernsynsprogrammer hvor man konkurrerer i øst og vest har vi en tendens til å tenke at interessen for matlaging er veldig høy, slår Linde fast på SOR-konferansen «Livsstil – et spørsmål om valg». Interesse for kosthold og fysisk aktivitet er gjerne høy i familier hvor man har relativt høy utdanning og relativ god økonomi. Her finner man også de sunneste matvanene. Vernepleiere som skal ut og hjelpe utviklingshemmede, jobbe i bofellesskap og på dagsenter, kommer selvfølgelig også herfra, men de fleste kommer fra helt vanlige hjem. Og det lages ikke like mye mat i alle hjem. Selv om interessen for gourmetmat og vin har endret seg, ser man i praksis at folk spiser veldig mye halvfabrikata, helfabrikata, for mye fett og for lite fiber i hverdagen. Dette ville Linde og Innstrand gjøre noe med.

Kurs
To ganger i året gjennom mange år lånte Linde et storkjøkken for å holde kurs om mat for vernepleierstudenter. De laget mat og snakket om ernæring. Om hvordan man kan sette sammen gode råvarer på måter som gjør at det blir ernæringsmessig riktig. Ikke minst fikk studentene være med å tilrettelegge oppskrifter. Poenget var jo at de skulle kunne bruke kunnskapene i arbeidet sitt. Linde ga dem en oppskrift fra en helt vanlig kokebok, så måtte de forenkle den på måter som ville gjøre det forståelig for eksempel for en ungdom med moderat utviklingshemming.

Pedagogiske prinsipper
Det å forsøke å lære studentene noen av de pedagogiske prinsippene for dette var viktig. I en vanlig oppskrift kan det for eksempel stå «ha i mel til passe deig». Hvordan kan man vite hva som er passe deig? Eller det står «smak til». Men når man ikke har smakt det før, hvordan kan man da vite hvordan det skal smake? spør hun retorisk. Vekt kan også være vanskelig, mens litermål er enklere. Det betyr at du må omgjøre mange av disse enhetene til desiliter, og så merke desilitermålene veldig tydelig.

Et annet råd hun gir er å tenke gjennom hvordan man kan få kjøkkenet til å bli et arbeidsvennlig miljø. Hvis man stadig brenner seg fordi kasserollen en bruker ikke er god, gir det dårlig mestringsfølelse. Redskapene man velger å ha i skuffene bør passe til de kasserollene man har. Slik at man ikke bruker jern-redskaper til teflonpanner og så videre, poengterer Linde. Vi må tenke gjennom hvilke redskaper som finnes, hvordan de skal brukes og på hvilken måte de er tilpasset behovet til den som skal bruke dem.

Kokebok
Da Sølvi Linde etterhvert møtte psykolog Anne Gro Innstrand, som også er genuint opptatt av mat, ble de inspirert av hverandres historier fra virkeligheten og om hvor lite det var av gode pedagogiske hjelpemidler på dette området. De ble enige om å lage en kokebok sammen. Ikke en slankebok, ingen diettbok, men en kokebok. Boken har oppskrifter med både smør og fløte. De har vektlagt at det skal være gode og svært enkle oppskrifter. Så enkle at de aller fleste alene, eller med litt hjelp, kan lage maten. Linde og Innstrand bruker ikke stekepanne i oppskriftene. Mange mennesker med utviklingshemning synes det kan være litt skremmende når fettet spruter og er redde for å brenne seg, forklarer Linde.

Linde forteller at de gjennomgikk matopplæringsmaterielle for utviklingshemmede i Norge, Danmark og Sverige. Det var kjipe greier, slår hun fast. Linde og Innstrand var opptatt av at deres kokebok skulle være minst like innbydende og delikat som en hvilken som helst annen kokebok som finnes i handelen. De har definitivt lykkes i det. Matdesigner og reklamefotograf har fulgt dem tett i en måned, og bidratt til det flotte resultatet.

Enkelt og greit
Det er få ingredienser i hver rett. I hver oppskrift vises bilder av alle ingrediensene man trenger for å lage maten. Bildene viser ingrediensene slik man finner dem i butikken. Det er nyttig å ha bilde av krydderet man bruker, fortsetter Linde, men har du bilde av en liten skål med kanel så er det ikke lett å vite at det er kanel som er oppi der. Man ser bare noe brunt støv. Derfor valgte de i stedet ha bilde av posen med kanel slik man finner den i butikken. Da kan en bruke mobiltelefonen og ta bilde av bildet i kokeboken, og se på dette når man er i butikken. Riktignok finnes det flere leverandører, og derfor kan like produkter se forskjellig ut, men de har valgt å bruke matvarer som fås kjøpt i enhver dagligvarebutikk. Alle matvarene som kokeboken er basert på kan kjøpes på Rema 1000. Bildene til oppskriftene viser trinn for trinn hvordan man lager maten. Ingrediensen som først blir nevnt er også den ingrediensen man først bruker i oppskriften. Kapittelfarger viser hvor du befinner deg i boken. Grønt for supper, rødt for desserter og så videre. Bildene er den viktigste informasjonskilden. Det lille som finnes av tekst er vist med stor skrift, og det brukes bare enkle ord. Tydelige symboler viser hvilket utstyr du trenger for å lage maten, slik at du kan finne alt frem på forhånd.

Kokeboken er utgitt på Universitetsforlaget.

Vinner av Ordknappen 2015!
Juryens begrunnelse: Med Så godt! har Anne Gro Innstrand og Sølvi Linde klart å lage en kokebok som både er lett å lese, lett å forstå og vakker å se på. Boka inneholder sunne og enkle oppskrifter. Den er tydelig inndelt i emner. Ikoner for det utstyret du må finne fram er godt forklart i begynnelsen av boka. Tydelige bilder viser hva du skal gjøre trinn for trinn. Store bokstaver og korte setninger gjør boka lett å lese. Boka har et enkelt oppsett og inneholder flotte og fristenede matfotografier av Pål Hoff. Boka ble for første gang utgitt på eget forlag i 2010. Boka ble fort utsolgt, og ble antatt og trykket i nytt opplag på Universitetsforlaget i 2014. Det er godt gjort å lage en bok som både er såpass enkel og vakker som denne. Boka ble en verdig vinner av Grafills Årets beste tilrettelagte bok i 2011.

Last ned artikkelen som PDF.

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr 4/2016. For å få de ferskeste artiklene først må du abonnere på SOR Rapport.