NAKU – Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming

I 2016 var det 10 år siden Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming – NAKU, ble etablert. I løpet av de ti årene har NAKU jobbet for å spre kunnskap om tjenester til personer med utviklingshemming – med mål om å bedre levekårene til personer med utviklingshemming. I denne artikkelen vil vi orientere nærmere om NAKU og hvilken betydning NAKU har når det gjelder kunnskaps formidling og kunnskapsutvikling til tjenester for personer med utviklingshemming. Vi vil også dele noen betraktninger om hvordan NAKU fortsatt kan bidra til kunnskapsog kompetanse utvikling i norske kommuner, og hvordan NAKU kan møte kommunenes kunnskapsbehov og bidra til at den enkelte kommune og tjenestested kan bli sine egne kompetanseenheter.

Tekst: Lis Cathrin Stavrum, Rådgiver NAKU. Cand.Polit med hovedfag i pedagogikk,fordypning spesialpedagogikk fra NTNU.

Bakgrunn for etablering av NAKU
I 1991 ble det iverksatt en reform for personer med utviklingshemming som innebar at kommunene fikk ansvar for tjenester til personer med utviklingshemming som hadde et tilbud i Helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU). Målet med reformen var å avvikle institusjonsomsorgen og gi utviklings hemmede bedre levekår. Ideologien bak reformen var menneskeverd og likeverd (Sosialog helsedirektoratet, 2005).

Reformen ble fulgt tett gjennom forskning i regi av Norges forskningsråd, blant annet en studie av utviklingshemmedes levekår 10 år etter reformen. Studien viste at det har skjedd mye bra knyttet til tjenestene og levekårene til utviklings hemmede, men at man fortsatt sto ovenfor store utfordringer. I stortingsmelding nr. 40 (20022003) «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer» kan man lese om disse utfordringene og hvilke tiltak regjeringen ville iverksette. Et av de nevnte tiltakene var som følger:

«Sosialdepartementet vil iverksette tiltak for å styrke det faglige grunnlaget for å bedre levekårene og kvalitet en på tjenester til som ytes til personer med utviklingshemning. Et viktig tiltak vil være etablering av et kompetansemiljø med nasjonale fagutviklingsog formidlingsoppgaver på området utviklingshemning. » (s. 126 i St.meld. 40 (20022003)).

Spiren til etablering av NAKU var sådd.

Sosial- og helsedirektoratet involverte flere aktuelle fagmiljø og ressurspersoner for å skaffe en vurdering av kompetanse– behovet til et nasjonalt kompetanse miljø. Det ble også innhentet synspunkter på hvilket ansvarsområde et kompetanse miljø skulle ha og hvordan det burde organiseres. I 2005 ga Sosialog helsedirektoratet ut en rapport med tilrådinger som ble utarbeidet på bak grunn av innspillene og diskusjonene fra disse fagmiljøene og ressurspersonene. I rapporten ble det anbefalt at det nasjonale kompetansemiljøet ble etablert som selvstendig enhet tilknyttet et eksisterende kompetansemiljø, enten ved en høyskole eller et helseforetak. Det gikk så ut en anbudsutlysning med krav spesifikasjoner, og 28.mars 2006 sendte Sosialog helsedirektoratet et tildelings brev til Høgskolen i Sør Trøndelag (HiST) om tilskudd til etablering av et nasjonalt kompetansemiljø. Dette var startskuddet og NAKU ble formelt etablert våren 2006.

NAKUs hovedoppgaver
NAKU er landsdekkende, men ligger administrativt under NTNU, tidligere HiST. NAKU er statlig finansiert gjennom årlige tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet. De årlige tilskuddsbrevene gir samfunnsoppdraget og de oppgavene NAKU skal ha fokus på.

NAKU sitt overordnede mål er å bedre levekårene til personer med utviklingshemming i Norge. NAKU skal være et knutepunkt for utvikling av tjenestene som ytes til utviklingshemmede i kommunene. NAKU skal formidle relevante fagressurser i en kunnskapsbank, som kommunale tjenesteytere kan bruke som støtte og veiledning i sitt daglige arbeid.

NAKU skal knytte etater, forskningsinstitusjoner og miljøer fra både førsteog andrelinjetjenesten sammen, slik at fagkompetansen kommer utviklingshemmede til gode. Dette er oppgaver som allerede ble nevnt i rapporten «Et nasjonalt kompetansemiljø for utviklingshemmede» (Sosial- og helsedirektoratet) fra 2005:

«Et nytt kompetansemiljø skal være et nasjonalt faglig knutepunkt med en kunnskapsbank som har en samlet kunnskapsoversikt. Miljøet bør ha god kontakt med praksisfelt og utvikle formidlingsmetoder som gir mulighet for gjensidig kontakt med tjenestene i kommunene. Kompetanse miljøet skal være faglig oppdatert og være pådriver for å få avdekket nye problemstillinger og gi veiledning i forsøksog utviklingsarbeid. Nært samarbeid med nordiske og internasjonale nettverk vil kunne gi nye faglige perspektiver.»

NAKU er et kompetansemiljø, ikke et kompetansesenter. Begrepene kompetansemiljø og kompetansesenter blir ofte brukt om hverandre, der begrepet miljø beskriver et faglig område, mens det organisatorisk kalles kompetansesenter. For å kunne ha sentralisert spesialkunnskap på alle områder som omfatter personer med utviklingshemming, må NAKU ha et tett samarbeid med andre fagpersoner, fagmiljø og kompetansesentre. Begrepet kompetansemiljø understreker dette behovet for nettverkstenking og fler faglig tilnærming (Sosial og helsedirektoratet, 2005).

Foto: Hernán Piñera, Flickr (CC-BYSA2.0)

Helsedirektoratet har i 2016 utformet et samfunnsoppdrag som omhandler en generell del. Her kommer det fram at vi skal være en støtte for de som yter og utfører tjenester, og omtaler det som en tjeneste for tjenestene. For vår del handler det om å være tjenestestøtte til de som yter tjenester til personer med utviklings hemming.

NAKUS målgruppe
Hovedmålgruppen til NAKU er kommunalt ansatte. Et sentralt mål og en viktig oppgave for NAKU er å formidle ny og etablert kunnskap om tiltak og tjenester til utviklingshemmede, og ansatte i kommunene er en særlig målgruppe. Personer med utviklingshemming har behov for ulike tjenester gjennom hele livsløpet. Dette betyr at NAKU sin mål gruppe, tjenesteytere i kommunene, befinner seg i et bredt spekter av tjenester. Det er ansatte i barnehage, skole, SFO, fritidsaktiviteter, botjenester, helse tjenester, VTA bedrifter og mye mer. Noen yter tjenester til barn, noen til voksne og noen til eldre personer med utviklings hemming. Målgruppen er derfor vidt omfattende.

For å være aktuell og for å treffe behovene i kommunene, jobber NAKU for å skaffe oversikt og er særlig ute etter innspill fra kommunene om viktige tema og utfordringer de står overfor. Nærhet til praksisfelt og tjenestene er viktig for å kunne bidra til kompetanseutvikling i tjenestene. Siden etableringen av NAKU i 2006, har det vært mange kontaktpunkt med kommuner og andre som direkte eller indirekte yter tjenester til personer med utviklingshemming. Gjennom dette har NAKU fått tilbakemeldinger om behovet for kunnskap og kompetanse hos kommunalt ansatte. I tråd med disse tilbakemeldingene har NAKU samlet inn, bearbeidet, utviklet og formidlet kunnskap gjennom ulike formidlingskanaler. For eksempel magasinet Utvikling og vår hjemmeside naku.no.

NAKUS formidlingskanaler
Gjennom vårt oppdragsbrev fra Helsedirektoratet er vi gitt i oppgave å være aktive formidlere av kunnskap, pådrivere for at kunnskap spres, resultater følges opp, og eventuelt ny kunnskap skapes. NAKUs primære kanaler til denne oppgaven er magasinet Utvikling og hjemmesiden www.naku.no.

Magasinet Utvikling ble første gang utgitt i 2007 og har i dag over 8000 abonnenter. Alle Norske kommuner abonnerer på magasinet, det gjør også høgskoler, universitet, boliger, habiliterings tjenester, PPtjenester mfl.

Utvikling er et magasin som utgis fire ganger i året. Alle utgavene finnes elektronisk og kan lastes ned fra naku.no.

I hver utgave av magasinet Utvikling er vi i tett kontakt med kommuner for å innhente erfaringer og kunnskapsgrunnlag innen ulike tema som tas opp i det enkelte nummer. Det er fokus på å få frem de gode eksemplene fra kommunesektoren i magasinet gjennom reportasjer, fagartikler og kronikk knyttet til aktuelle tema. Innenfor mange områder finnes det i dag god kunnskap om tjenester til personer med utviklingshemming. Vår hjemmeside naku.no er Nordens største nettsted om tjenester og levekår for personer med utviklingshemming. Dagens versjon er den 4. i rekken og bruken av naku.no har siden den første versjonen vært økende.

En viktig del av hjemmesiden naku.no er Kunnskapsbanken. Oppgaven med å bygge opp en kunnskapsbank som fungerer som en veiviser med en samlet kunnskapsoversikt har fulgt med siden etableringen. I dag inneholder kunnskapsbanken over 900 artikler med den mest relevante kunnskap som er tilgjengelig om tjenester og levekår for personer med utviklingshemming.

Kunnskapsbanken er delt inn i 6 hovedområder og følger i utgangspunktet sektorprinsippet. Dette er områdene Arbeid og aktivitet, Familie og venner, Helse og omsorg, Hjem og miljø. Kultur og fritid og Oppvekst og utdanning. I tillegg har vi et overbyggende område, Tema og fagområde. Hvert område inneholder under kategorier der man finner artikler om forskning, lovverk, statlige føringer, eksempler fra kommuner m.m. Man finner også filmer og aktuelle elæringsprogram.

Den 4. versjonen av naku.no ble publisert våren 2016. Denne versjonen inne holder flere nye funksjoner som blir tilgjengelig når man oppretter en egen bruker. Man vil blant annet kunne lagre bokmerker på favorittartikler og samle disse i mapper, slik at man med letthet kan finne de igjen og gjenbruke de for eksempel i veiledning og/eller i opplærings sammenheng. Man vil også på en enkel måte kunne dele artikler og mapper med andre. I tillegg vil man ha tilgang til mapper som NAKU har laget. I alle disse ferdige mappene finner man en quiz som er utarbeidet på grunnlag av artiklene i mappen. Når man har gjennom ført quizen vil man få resultatet tilsendt på epost, som en kvittering på fullført oppgave.

Kunnskapen som formidles i kunnskaps banken har ulikt vitenskapelig nivå. Artiklene er skrevet av både ansatte i NAKU og forskere og fagpersoner, alle med god oversikt over det aktuelle området. Artiklene er skrevet slik at de først og fremst skal bidra til kunnskapsutvikling for NAKUs primære målgruppe, men også andre fagpersoner og offentlige instanser, pårørende og personer med utviklingshemming vil kunne finne nyttig kunnskap.

Vi ser at stadig flere benytter kunnskapen vi gjør tilgjengelig via våre formidlingskanaler. Besøkstrafikken på våre nettsider er økende. Antall abonnenter på magasinet Utvikling er stabil, og vi opplever stadige henvendelser om reportasjer som folk opplever har vært nyttige for dem. Til sammen utgjør magasinet Utvikling og naku.no en samlet kunnskapsbase som kan bidra til å styrke kunnskapsgrunn laget til ansatte i tjenestene til personer med utviklingshemming.

Foto: Kevin Dooley, Flickr (CC-BY2.0)

Ny kunnskap skapes gjennom blant annet forskning. Fra og med 2016 er det lagt inn i vårt oppdragsbrev fra Helsedirektoratet at NAKU skal bidra med egen forskning ved bruk av deler av tilskuddsmidlene. Forskningsaktiviteten har tidligere kun vært basert på ekstern finansiering. Resultater fra forskningen er blitt publisert i artikler og i rapporter. Et eksempel er rapporten Selvbestemmelse og bruk av tvang og makt (Berge og Ellingsen, 2015). Denne studien er basert på intervju med personer med utviklingshemming som har erfaring med bruk av tvang og makt gjennom kommunale tjenester. Studien viser blant annet at informantene har fått lite informasjon som er tilrettelagt på en slik måte at de har forstått innhold i vedtak som er fattet om bruk av tvang og makt. De har heller ikke deltatt i utforming av disse vedtakene.

NAKU har også utgitt en rekke rapporter som belyser behov og utfordringer i tjenestene til personer med utviklingshemming. Rapporten Helse oppfølging av personer med utviklingshemming (NAKU, 2007) bygger på forskning og litteratur om utviklingshemming og helse gjennom samtaler og intervju med nøkkelinformanter. Rapporten gir kunnskap om utfordringer når det gjelder å oppdage, behandle, følge opp og forebygge sykdom. Den viser at mange personer med utviklingshemming opplever å være utsatt for helsesvikt oftere enn befolkningen ellers. Rapporten foreslår ulike tiltak som å øke kompetansen til nærpersoner, pårørende, fastleger og spesialisthelsetjeneste. Rapporten Utviklingshemming og psykiske helsetjenester (NAKU, 2008) bygger på forskningsbasert kunnskap fra mange kilder. Rapporten gir en oversikt over tilbudet til personer med utviklingshemming og som har psykiske vansker.

Rapporten viser til hva vi trenger mer kunnskap om og hvilke faglige utfordringer man har og hva det er behov for. NAKU har også utgitt 3 temahefter om psykisk utviklingshemming og psykisk helse (2013 og 2014). Disse temaheftene tar opp ulike grunnleggende forhold om psykisk helse, veien til psykiske helsetjenester og psykotrop medikasjon. Heftene er blitt til i et samarbeid med Nasjonalt kompetansenettverk om psykisk utviklingshemming og psykisk helse. I 2010 og 2012 ga NAKU ut eksempelsamlinger fra norske kommuner og fagmiljø. Modeller i miljøarbeid (NAKU, 2010) er en eksempelsamling som bygger på eksempler fra 10 fagmiljø som har lyktes i arbeidet med å endre etablert praksis og funnet andre løsninger, og fått redusert bruk av tvang overfor den enkelte. Eksempelsamlingen Vi vil, og vi får det til (NAKU 2012) formidler løsninger knyttet til tjenesteutforming og tjenestetilbud til personer med utviklingshemning innen områdene arbeid, familie og venner, helse og omsorg, hjem og bolig, kultur og fritid og oppvekst og utdanning.

Dette er kun et utvalg av rapporter som NAKU har gitt ut. Alle publikasjonene kan lastes ned fra vår hjemmeside naku.no.

Foto: Rego Korosi, Flickr (CC-BYSA2.0)

Utfordringer og framtidsutsikter
NOU 2016: 17 På lik linje, presenterer åtte løft som utvalget mener er nødvendig for at personer med utviklingshemming skal få oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. Et av disse løftene handler om kompetanse og kunnskap. Utvalget påpeker at lav kompetanse er en utfordring i tjenestene til personer med utviklingshemming, noe som må møtes med økt fokus på opplæring.

Fagkunnskap er kjennemerket til fagpersoner, fagkunnskap som først og fremst erverves gjennom studier og skolegang. Utøvelse av faglig skjønn og faglig resonnering krever fagkunnskap. I tjenesteyting til personer med utviklingshemming oppstår det ofte situasjoner som krever utøvelse av faglig skjønn. Det vil derfor alltid være behov for ansatte med fagutdanning i tjenester til utviklingshemmede. I tillegg til dette er det viktig med gode faglige praksiser. Å delta i og arbeide i et miljø med god faglig praksis vil også være med på å utvikle fagkunnskap. Ansatte med fagutdanning vil ha et spesielt ansvar for å bidra til gode faglige praksiser gjennom sin utdanning (Ellingsen, 2014 og naku.no).

Helsepersonellovens formål er blant annet å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helseog omsorgstjenesten. Loven gjelder for alle som utfører helsehjelp med handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleieog omsorgsformål. Det betyr at alle som yter tjenester til personer med utviklingshemming, utdanning eller ikke, faller inn under helsepersonellovens virkeområde. Kravene loven setter til helsepersonellets yrkesutøvelse sier at de skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra kvalifikasjoner. Det betyr at ansatte med helsefaglig utdanning har strengere krav til å bidra til gode faglige praksiser enn helsepersonell uten helsefaglig utdanning (LOV1999070264).

NAKU har gjennom sine 10 år hatt utstrakt kontakt med landets kommuner. Denne kontakten har vist at kommunene ofte etterspør økt kunnskap og kompetanse. Dette behovet kan til en viss grad møtes gjennom deltakelse på kurs og konferanser. Men det er også behov for løsninger som gjør at kunnskapen blir værende i kommunen og som bidrar til etablering og opprettholdelse av gode faglig praksiser. Kunnskapsbanken til NAKU er et verktøy som er tilrettelagt for dette. Muligheten til å lage mapper som er skreddersydd til kommunen og arbeids plassens behov, samt ferdige mapper laget av NAKU, er gode hjelpemidler for kommunene til å sikre faglig forsvarlige tjenester. Dette som et ledd i å bedre levekårene for personer med utviklingshemming.

Referanser

Last ned artikkelen som PDF.

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr 2/2017. For å få de ferskeste artiklene først må du abonnere på SOR Rapport.