Hvorfor kan målrettede miljøtiltak bli bedre med ei Sjekkliste?

Våren 2012 publiserte vi en artikkel i Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse (NTA). Vi presenterte og beskrev ei sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid i 10 punkter med flere underpunkter (Løkke & Salthe, 2012). Sjekklista er ment å forbedre beslutninger om tiltak og praktisk problemløsning i form av miljøarbeid og tiltak.
Gunnar Salthe
Jon A. Løkke

Tekst:
Jon A. Løkke, dosent ved Høgskolen i Østfold og dosent II ved Høgskolen på Vestlandet
Gunnar Salthe, tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

Enkelt sagt har vi ønsket å gjøre det målrettede miljøarbeidet bedre. Med «problem» mener vi noe ganske nøytralt – nemlig et misforhold mellom hvordan noen har det nå og en fremtids tilstand, gjerne formulert som et mål, som bindes sammen av et ønske om å rette opp i misforholdet. Sjekklista har altså utgangspunkt i ønsker – det vi kaller normative premisser eller momenter som dreier seg om hvordan noe bør være. Pre misser er grunnlag for beslutninger.

På den annen side finnes grunner for beslutninger som dreier seg om hvordan noe er; empiriske premisser. Når vi er opptatt av hva folk kan og hva slags ressurser folk har, så er vi engasjert i å finne ut hvordan situasjonen er. Vi bruker sansene til å få inn nødvendig informasjon, og empiri betyr omtrent «via sansene».

Dersom du for øyeblikket ikke kan danse tango, men ønsker å gjøre det om et år, ja da har du et problem. En beslutning om å trene tango kan kvalitetssikres med Sjekk lista. Men, det er andre typer problem er vi først og fremst har tenkt på som aktuelle for Sjekklista: barn som ikke kan snakke, tjenestemottakere som ønsker å kunne ta offentlig kommunikasjon på en lettvint måte, tjenestemottakere som bør lære andre måter å si fra på og tjenestemottakere som trenger hjelp for ikke å bli redde i forsamlinger.

Foto: Fellowship of the Rich, Flickr
(CC: BY-NC-ND 2.0)

Hva slags problemer kan Sjekklista passe til?
Sjekklista starter med å avklare om det er greit for tjenestemottakeren at det samles inn informasjon, via en avklaring av om saken som er meldt faktisk er et problem. Så følger en beskrivelse av omfanget og årsakene til problemene, med tilhørende forslag til de beste løsninger som finnes tilgjengelig. Deretter følger en rapportering av om tiltakene faktisk førte til en bedring og ble opplevd som positive av tjenestemottakeren og andre.

Et eksempel på et enkelt problem som kan løses med Sjekklista kan dreie seg om en tjenestemottaker som ikke for øyeblikket klarer å bestille togbillett til Oslo via en app, men som ønsker å kunne bestille billett på denne effektive og verdsatte måten. Vi kan se for oss et miljøtiltak sammensatt av forklaringer, enkel undervisning, praktiske øvelser og trening i virkelige situasjoner – kanskje det holder med 10 timer totalt. Så er problemet løst: nåtilstanden (kan ikke skaffe seg togbillett) er endret i tråd med målet (har skaffet seg togbillett) i tråd med et ønske.

Et annet, og mer sammensatt problem, kan dreie seg om en ungdom med autisme som bor sammen med foreldre og søsken. Ungdommen blir ofte rasende på en måte som er plagsom for hele familien. I tillegg har ungdommen et rigid forhold til å skulle skru av all strøm i huset klokken 19:00. Dette problemet er omfattende, og krever mer kartlegging, analyser av årsaker og informasjon om hva som kan virke. Legg også merke til at i dette eksemplet kan det være flere involverte som har ulike ønsker og verdier som må avdekkes og balanseres: det er eksempelvis slik at ung dommen vil noe annet enn hva foreldrene og søsknene vil når han slår av lyset. Sjekk lista beskriver, i en bestemt rekkefølge, hva vi bør tenke over for å kunne gi den beste hjelpen.

Vi mener at Sjekklista med fordel kan brukes for et bredt utvalg av målrettede tiltak innen helseog sosialarbeid, selv om de ikke er eksempler på anvendt atferdsanalyse. Vi publiserte den opprinnelige artikkelen i Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, men det var mer en tilfeldighet enn planlagt i utgangspunktet. Lista inneholder ingen formuleringer som tvinger omsorgsarbeidere til å anvende atferdsanalyse eller andre teknikker ved ut formingen av tiltakene man vurderer å sette i gang. Sjekklista forutsetter likevel at noen, helst tjenestemottakeren, har ønsker og definerer klare mål for tiltaket, at til taket så langt det er mulig er evidensbasert, og at man følger nøye med på om tiltaket virker. Det kreves også at moralske og juridiske vurderinger klargjøres, diskuteres og inngår i beslutningen. Det er egne punkter for dette normative grunnlaget for beslut ninger; moralske og juridiske sjekkpunkter.

Tjenester, eksempelvis til personer med utviklingshemming, spenner fra råd og enkle tjenester til omfattende tjenester som krever systematikk og kompetanse. Sjekklista er ment for arbeid med de mer komplekse sakene. På kort tid har Sjekklista kommet på pensum ved flere vernepleierutdanninger og brukes både i kommunal og fylkeskommunal habilitering. Vi får dermed flere og flere eksempler på bruken av Sjekklista og kommentarer på hva som er mangelfullt og hva som bør endres. Planen er å revidere Sjekklista innen 2018.

Hvorfor ble Sjekklista til?
Vi hadde flere grunner for lansering av Sjekklista. For det første fins det en stor mengde forskning som tilsier at bruk av slike sjekklister – i gjennomsnitt – gir bedre resultater enn om vi styrer arbeidet etter egne følelser, egen intuisjon og våre begrensede erfaringer. Slike lister gir bedre faglige beslutninger enn om avgjørelsene utelukkende overlates til helseog sosialarbeideres kliniske skjønn. Rommet for faglig skjønn er stort og elimineres ikke av sjekklister, men det kan være at også skjønnsmessige beslutninger kan inspireres av sjekklister (Løkke, 2014).

Foto: Leonidas Konstantinidis, Flickr (CC: BY-NC-ND 2.0)

Det finnes flere konkrete beslutningsfeil som Sjekklista kan forebygge. Vi ser for oss et ansvarsgruppemøte: En mulighet for feil er at det første som sies i møtet blir husket spesielt godt. Dersom det første som sies også er at noen har kjennskap til et tiltak, kan disse utsagnene få for tunge vekt – de kan være usanne i form av at tiltaket ikke har noen dokumentert effekt. Sjekklista har punkter som angår systematisk søking etter tiltak som virker og er godt dokument ert uavhengig av hvem som sier det. Vi har også inkludert momenter som innebærer en kritisk vurdering av dokument as jonen. I Sjekklista er det inkludert grunnleggende forskningsmetode – vi kommer tilbake til hvorfor, men skynder oss å nevne at vi med forsknings metode mener noe svært håndgripelig. Forskningsmetode er regler og rutiner for å unngå feil.

Gruppetenking kan utgjøre en mulighet for feil beslutninger. Når flere gjentar det samme i ansvarsgruppemøtet kan det oppfattes som sant. Vi oppfordrer til kvalitetsvurdering av utsagn om effekter, og flere perspektiver på moralske spørsmål. Vekten på datainnsamling og ikke «synsing» kan være god medisin mot å ubevisst lete kun etter argumenter som støtter egne, men begrenset informerte oppfatninger. Når det kommer til moralske spørsmål kan det være en tendens til å legge for mye vekt på enkelte verdier og for lite vekt på andre verdier. «Frihet» er en verdi det er enkelt å få støtte for, men det kan være at frihet til å oppføre seg som man vil kan komme i konflikt med andre verdier som «gode relasjoner». Folk som slipper seg løs kan bli mislikt på sikt. I Sjekklista etterspør vi en oversikt over verdier som er viktige for brukeren og som står på spill, men også andre involverte parters verdier (som foreldre og søsken). Hvordan ulike verdier skal veies og hvordan andre parters verdier skal spille inn er vesentlige spørsmål som ikke har sanne svar, men som krever grundig gjennomtenking. Gode strategier for refleksjon trenger vi flere av, og Sjekklista kan stimulere til fagutvikling på flere punkter. Sjekklista er mer detaljert enn andre problemløsningsmodeller, og detaljrikdommen gjør at vi også oppdager utviklings områder i habilitering.

Foto: Seabamirum, Flickr (CC: BY 2.0)

For det andre var eksisterende problemløsningsmodeller så generelle at vi tror de gir utilstrekkelig veiledning (med unntak av tiltak som ledd i forskningsprosjekter og som krever godkjenning av en medisinsk etisk komité). Det er selvfølgelig en avveining hvor detaljert ei sjekkliste bør bli. Den kan ikke erstatte fagopplæring, men den kan fungere som huskeliste for personell med tilstrekkelig utdanning til å kunne forstå hva punktene i lista betyr. Sjekklista beskriver med andre ord vesentlig innhold i målrettet tiltaksarbeid og kan brukes i planlegging. Et annet bruks område for Sjekklista er kontroll med at allerede eksisterende tiltak er gode nok – listen kan ha en evaluerende funksjon og kvalitetssikringsfunksjon. Vi mener også at Sjekklista informerer om hvordan tiltaks arbeid bør foregå – vi er normative. Har vi rett, kan Sjekklista også være nyttig for å kartlegge kompetansehull hos tjeneste yterne.

En beslutning om gjennomføring av et omsorgseller hjelpetiltak er en normativ konklusjon fordi tiltaket skal være til hjelp for brukeren slik at ved kommende får det bedre eller det skal (om nødvendig) beskytte personer i om givelsene mot skadelige væremåter hos brukeren, samtidig som man tar til strekkelig hensyn til brukerens livskvalitet. Det vil alltid ligge både normative og faktisk eller empiriske premisser til grunn for en normativ beslutning: For å vite om man har tatt riktig beslutning må man ha klart for seg hvordan de tiltak man vurderer vil påvirke brukeren og eventuelt andre som berøres av tiltakets virkninger — hva som vil skje, men også i hvor stor grad disse virkningene vil være til de berørte personenes fordel, og om dette er et godt resultat moralsk sett og om det er juridisk akseptabelt. Beslutningsprosessen, gjennomføringen og evalueringen må tilfredsstille normale vitenskapelige krav til kartlegging av fakta. Med vitenskapelige krav menes at det er minst mulig feil i faktafremstillingen, og fremgangsmåten for å fremskaffe fakta må være mulig å gå etter i sømmene. Beslutningsmodellen bør altså spesifisere de viktigste trinnene i en vitenskapelig arbeidsprosess. Dessuten bør juridisk og moralsk vurderinger spesifiseres, slik at de berørt parters interesser er tilstrekkelig tilgodesett. I tillegg bør rekkefølgen mellom alle disse vurderingene spesifiseres slik at faktiske og normative premisser blir kombinert på riktig vis. De 10 punktene i Sjekklista innebærer nettopp en slik kombinasjon av fakta og normative innspill.

Foto: Khuroshvili Ilya, Flickr (CC: BY-NC-ND 2.0)

Hva inneholder Sjekklista helt konkret?
Vi har altså ei sjekkliste som er bygd opp ved at man først beskriver det problemet som et mulig tiltak kan løse. Beskrivelsen bør inneholde relevante fakta om brukerens helse, atferd og livssituasjon, deretter bør brukerens interesser beskrives i den grad de påvirkes av problemet og kan påvirkes av mulige tiltak. Dessuten bør man beskrive eventuelle andre berørte parters interesser. Først nå kan man avgjøre om det foreligger en god grunn til å gå videre og vurdere noe mulige tiltak. Vi har lagt inn et «tvunget» stoppunkt for å hindre forhastede beslutninger.

Dersom man mener det er god grunn til å gå videre, bør man søke i den foreliggende oversiktslitteraturen om effekter og bieffekter av mulige tiltak. Vi bør deretter gjennomføre en mer omfattende beskrivelse av problemets omfang (eksempelvis i form av en basis linje; data kan være tall eller tekst eller en kombinasjon) og brukerens ressurser, samt søke spesifikt på forventet effekt og mulige bivirkninger av de tiltak som etter hvert peker seg ut. Man bør også spesifisere hvor ressurskrevende de mulige tiltakene vil bli. Med ressurser kan menes penger, men også kunnskap. Vi kan nå beskrive hvordan de mulige tiltak vil påvirke problemet gitt det aktuelle problemet og de ressurser vi rår over.

Så bør vi gjennomføre en normativ kartlegging av tiltakene: Er tiltaket ønsket av brukeren eller er det trekk ved tiltaket som brukeren ikke ønsker? Inneholder tiltaket elementer av tvang eller reduksjon av valgmuligheter og en innskrenkning av person ens frihet? Er tiltaket akseptabelt for andre parter? Er det nødvendig med lov hjemmel for tiltaket?

Først nå kan man velge mål og tiltak: Hva blir best for brukeren og hva er godt nok for andre? Her bør beslutnings takeren støtte seg til teorier om hva et godt liv er, og ta hensyn til det man allerede har funnet ut om brukerens interesser, verdier og mulige tiltaks effekt og bivirkninger, gitt tjenestemottakerens problemer og de ressursene man rår over. Vurderer man et treningstiltak, bør man antagelig prioritere atferd som åpner opp for mange andre atferder (som for eksempel beslutningskompetanse, ferdigheter i å velge eller språkopplæring). Man bør også vurdere brukerens samtykkekompetanse og gi en prinsipiell begrunnelse for eventuell paternalisme eller grunner til at andre skal bestemme. Vi må tenke skikkelig gjennom hvorfor andre enn tjenestemottaker skal bestemme.

Når tiltaket er valgt, bør vi samtidig spesifisere forventet effekt (mål formulering). Her er vi ved et viktig punkt der Sjekklista skiller seg fra andre tilsvarende lister eller arbeidsmodeller: Det som er vanlig for tilsvarende sjekklister er å ha en kronologisk rekkefølge der mål og tiltak kommer i den rekkefølgen – først mål, så tiltak. Men, er denne kronologien mulig? Mulig, men ikke ønskelig dersom vi vil ha mål som er motiverende og realistiske. Målene blir realistiske dersom vi kjenner til hvordan målene kan nås. Finnes det tiltak med mulig effekt som kan føre til måloppnåelse, og hvor lang tid tar det typisk før effekten er god? Svaret finnes noen ganger i det som kalles evidenslitteraturen som har oversikter over effektive tiltak. Det er først når vi kjenner til slike tiltak at målpunkter kan settes med en grad av troverdighet – mål og tiltak må i praksis utformes i samspill og ikke kronologisk fra mål til tiltak. Kjenner vi ikke til effektive tiltak kan antakeligvis ikke målene oppnås. Når vi vet hva vi kan forvente, kan vi også følge nøye med på om tiltaket virker som det skal. Tiltaket må beskrives i detalj.

Foto: Nikk, Flickr (CC: BY 2.0)

Deretter bør man lage en plan for datainnsamlingen (design), plan for kontroll av systematiske feil eller feil som skyldes at vi har tenkt feil eller glemt å ta hensyn til andre mulige forklaringer. Vi må kontrollere for tilfeldige feil eller feil som skyldes at vi har observert for lite presist, angi hvem som er ansvarlig for datainnsamling og databearbeiding, og ha en plan for tiltaksintegritet eller om tiltaket gjennomføres i tråd med planen.

Det er viktig at alle som skal delta i gjennomføring av tiltaket vet hva de skal gjøre. Hvis ikke minker sjansene for at tiltaket vil virke som planlagt. Hvor rigid man skal være i gjennomføring av tiltaksplanen bør likevel veies opp mot den frihet brukeren bør ha til å styre sitt eget liv etter egne løpende vurderinger, og hvor planer legges, følges, endres eller droppes ettersom det passer (Salthe, 2003). Dette er eksempel på vurderinger man allerede burde ha gjort da man valgte mål og tiltak. I tiltaksbeskrivelsen kan man beskrive hvordan man har valgt å løse dette problemet. Hva skal til for at tiltaket droppes eller endres, og hvilke innspill fra tjenestemottakeren fungerer som avbrytelseskriterium?

Nest siste punkt er evaluering. Evalueringen bør omfatte om man har opp nådd spesifisert mål, om brukeren er fornøyd med tiltaket og tiltakets effekt, og hvor fornøyd eventuelt andre parter er. Det er ikke nok at tiltaket virket slik det var tenkt, man skal også vurdere hvorvidt man hadde rett når man trodde at livet ville bli bedre for tjenestemottakeren når den planlagte virkningen nås.

Siste punkt er at det bør skrives en rapport som oppsummerer problem, tiltak, hva resultatet ble, vurdering av sammenhengen mellom tiltak og virkning og vurdering av om virkningen var god nok for tjenestemottakeren og eventuelt andre parter. I tillegg til å undersøke om den subjektive opplevelsen av tiltaket og effekten er god, er vi også opptatt av om det er sant at det var tiltaket som virket og ikke noe annet. Generelt er vi opptatt av å redusere mulighetene for feil – det er en hovedhensikt med Sjekklista i tillegg til å fremheve de normative sidene ved miljøarbeid som alltid er aktuelle.

I den opprinnelige artikkelen om Sjekklista (Løkke & Salthe, 2012) gir vi en fyldigere omtale av de etiske og juridiske vurderingene enn vi har gjort her, mens de forskninsgsmetodiske punktene er summarisk omtalt. Lesere henvises til over nevnte artikkel for mer informasjon om og vurderinger knyttet til jus og etikk. Her vil vi benytte anledningen til å beskrive den innebygde forskningsmetodikken litt bedre.

Feil i miljøarbeidet bør reduseres mest mulig
Når vi skriver om forskningsmetode så tenker vi ikke på forskere med hvite frakker, laboratorier, eller spørreskjemaer. Forskningsmetode er langt på vei regler og tradisjoner som skal minske feil når vi samler inn data. Om data kommer som følge av eksperimenter, spørreskjemaer eller samtaler med en tjenestemottaker er underordnet. Det er også uten betydning om data er i form av tall eller tekst; kvantitative eller kvalitative data. Saken er uansett å minske andelen feil i den informasjonen vi fremskaffer. Jo mindre feil i informasjonen, jo bedre beslutninger. Et eksempel på en slik regel eller tradisjon er at dersom flere har sett eller hørt det samme, basert på en utviklet rutine for datainnsamling, så er det mer sannsynlig at det sette eller hørte stemmer med hva som faktisk ble gjort eller sagt enn om det bare var en person som samlet inn data. Når flere ser eller hører etter det samme er det også mulighet for å endre på rutinen for datainnsamling – samtaleguider kan endres og registreringsrutiner finjusteres for å komme så nært sannheten som mulig.

De feilene vi er opptatt av her knyttes til begrepet reliabilitet eller påliteligheten til data. Dersom det er for mye feil i data blir beslutningene dårligere. Når vi undersøker evidenslitteraturen må vi også være oppmerk somme på feil og mulige upåliteligheter. Det er muligheter for feil i hele beslutnings kjeden: Fra starten av Sjekklista når vi undersøker hvor stort problemet er, til den evidenslitteraturen vi støtter oss til og til sist evalueringen av tiltaket. Det kan synes deprimerende med så mange muligheter for feil i miljøarbeid, forskning og til syvende og sist i oppbyggingen av fag som har med habilitering å gjøre.

Foto: Seabamirum, Flickr (CC: BY 2.0)

Det er muligheter for feil i alle fag – ta eksempelvis medisin: Ved kirurgiske operasjoner er det alltid en mulighet for at omgivelsene ikke er tilstrekkelig rene eller antiseptiske. Sykehusinfeksjoner er en kjent bivirkning av å være på sykehus. Innstillingen er likevel at vi ikke gir opp og like godt opererer i kloakken og septiken. Nei, vi prøver å gjøre det så godt som mulig og eliminerer de feilene vi kan komme på. Det ligger en viss optimisme i å kjenne til mulige feil – miljøarbeidet kan bli ganske godt dersom vi er nøyaktige og tenker oss godt om. Sjekklista kan i så måte sees på som et kognitivt hjelpemiddel for å huske på mest mulig når beslutninger om tiltak skal fattes og tiltak gjennomføres og evalueres.

Vi har nevnt reliabilitet eller pålitelighet som et feilområde. Langt på vei dreier reliabilitet seg om å redusere feil knyttet til sanseapparatet – altså om vi ser og hører presist eller om det i prinsippet er det samme om person A eller B gjennomfører datainnsamlingen. For å være sikre på at det faktisk ville være det samme om A eller B samlet inn data så lar vi nettopp to uavhengige observatører sjekke datainnsamlingen en gang i blant, eller i alle fall som en sjekk på datainnsamlingsinstrumentet vårt før den virkelige datainnsamlingen starter opp. Den andre hovedt ypen feil er knyttet til tenkingen vår; vi kan kalle det for tenkefeil og begrepet som er aktuelt er validitet.

Feil knyttet til sansene eller reliabilitetsproblematikk er i prinsippet eksempler på tilfeldig fordelte feil – noen ganger ser og hører vi riktig, noen ganger ser og hører vi for lite og andre ganger for mye. Feilene er tilfeldige i den forstand at de slingrer litt hit og dit avhengig av nettopp sansene og hvordan vi klarer å følge med. Feil under overskriften validitet dreier seg om feil som er systematiske i den forstand at de gjelder alt vi har av data. Tenk at dere har samlet inn data om selvskading eller rusing, og data er fremstilt i en basislinje eller en oversikt over hvor stort problemet var før tiltaket ble besluttet. Så settes tiltaket i gang, og det ser absolutt ut som om problemet blir betydelig mindre, dag for dag. Men, etter en tid så vender problemet tilbake igjen, og det er åpenbart at vi feiret effekten for tidlig. Det er ganske sannsynlig at når vi feiret effekten av tiltaket så tok vi feil – det kan ha vært noe annet enn tiltaket som virket. Hva kan en alternativ forklaring være? En mulighet er at både selvskading og rusing går i sykluser. Av ren tilfeldighet har starten på tiltaket sammenfalt med at syklusen går til lavere nivåer.

En annen forklaring kan være at rusing og selvskading noen ganger ikke kan bli verre – det er som om problemet når en øvre grense eller «takeffekt». Når problemet når en øvre grense kan problemet på kort sikt bli mindre omfattende. Endringer som skyldes sykluser eller «takeffekter» er alternative forklaringer på effekten. Vi har rett og slett tatt feil og tenkt feil om tiltakets effekt. Feilen gjelder muligens alle datapunkter i tiltaksfasen: Vi har trodd på tiltaket, men noe annet har virket. Vi har foretatt en feilslutning og det er slike feil slutninger som faller inn under begrepet validitet.

Foto: Anthony Knuppel, Flickr (CC: BY 2.0)

Vi mener at kunnskap om reliabilitet og validitet er svært viktig dersom miljøarbeidet skal bli godt. Vi er tilhengere av at forskningsmetode integreres i de utdanning ene der målrettet miljøarbeid er en del av studieplanen. Avslutningsvis vil vi peke på noen utviklingsråder for Sjekklista.

Utvikling av Sjekklista
Det beste hadde vært om vi kunne undersøkt om målrettet miljøarbeid faktisk ble bedre med Sjekklista. En slik undersøkelse kunne vært lagt opp slik at noen problemer for noen tjenestemottakere ble forsøkt løst med Sjekklista og andres problemer uten Sjekklista. Et slikt eksperiment, med en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe, har vi ikke hatt kapasitet eller mulighet til. Vi må derfor forholde oss til de innspillene vi får fra tjenestemottakere og tjenesteytere som bruker Sjekklista. Ett innspill er at den originale artikkelen er litt kronglete skrevet. Det er vi enige i, og vi har planer om å skrive en ny artikkel på et enklere vis. I en ny artikkel vil vi nok også fremheve forskningsmetode ytterligere. Vi ønsker også å fremheve utviklingsområder i målrettet miljøarbeid. Et eksempel kan være å utvikle fremgangsmåter for å kartlegge verdier hos personer med kognitiv svikt og fremgangsmåter som kan være til hjelp for å belyse moralske dilemmaer. Avslutnings vis: Vi er interessert i alle slags innspill på Sjekklisten og oppfordrer leseren til å ta kontakt.

Litteratur

  • Griffin, James (1986/1990). Well-Being: Its Meaning, Measurement and Moral Importance. Oford: Oxford University Press.
  • Løkke (2014). Kasusformulering som støtte ved skjønn i målrettet miljøarbeid. I K.E. Ellingsen Vernepleierfaglig kompetanse og faglig skjønn, s.119–138.
  • Løkke, J. A. & Salthe, G. (2012). Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse,39, 17–32.
  • Rawls, John (1971/1991). A Theory of Justice. Oxford: Oxford University Press.
  • Salthe, G. (2003). Planning and Deciding for People with Mental Retardation. Oslo: Unipub AS.

Last ned artikkelen som PDF.

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr 3/2017. For å få de ferskeste artiklene først må du abonnere på SOR Rapport.