Lav straff for alvorlig overgrep

Mange reagerer på oppslaget i VG om taxisjåføren som ble dømt for seksuelt overgrep mot 17 år gammel elev med utviklingshemming. Og kun ble idømt ett års ubetinget fengsel + oppreisning på kr 75.000.

 

Tekst: Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen SOR
Bilder: hentet fra den aktuelle artikkelen i VG

I saken fremkommer det at offeret har blitt trodd, og at avhør i tilrettelagte avhør med en politioverbetjent som har seks års erfaring med avhør av barn. Uten at jeg kjenner saken i detalj,håper og tror jeg at politibetjenten også har erfaring med mennesker med utviklingshemming. Politiet har hatt gode strategier de senere årene for å tilegne seg slik kunnskap.

Det stilles i artikkelen spørsmål om det er et hull i lovverket, siden han ble dømt i henhold til lovverk som benyttes i forbindelse med overgrep mot barn. Det vises til at hun har så kalt mental alder tilsvarende et barn på 4-6 år.

Jeg tenker vi skal utvise stor forsiktighet med å være så opptatt av mental alder for voksne. Holdningsmessig har det vært et svært stort problem at voksne med utviklingshemming blir sett på som barn av omgivelsene. Har man utviklingshemming har man alltid mental alder under 12 år. Men om man er 40 år gammel og har mental alder på 10 år er det svært ugreit å bli behandlet som en 10-åring.

Litt forenklet kan vi si at ca halvparten av befolkningen har mental alder som barn, hvis skillet for barn/voksne settes til 16 år. Ganske enkelt fordi IQ 100 skal gjennspeile gjennomsnittet i befolkningen,og IQ 100 tilsvarer mental alder på 16 år. Og for ordens skyld; skalaen går ikke lenger opp. Har man som voksen IQ på over 100, tilsvarer ikke det noe mer spesifikt enn mental alder på over 16.

Å henge seg opp i mental alder i straffeloven tror jeg er et villspor, da må man gjøre det for alle, ikke bare mennesker med utviklingshemming. Det største problemet i straffelovssaker er for det første knyttet til om man som utviklingshemmet blir trodd. Heldigvis har hun blitt trodd, noe som sansynligvis har sammenheng med god kompetanse i avhør, samt at nærpersoner og andre instanser har tatt overgrepsmistanke på alvor. Det er fremskritt.

Men et annet problem som ofte påvirker straffeutmåling, er at man undervurderer utviklingshemmede. Man bagatelliserer overgrep mot dem, særlig de med lave kommunikasjonsferdigheter, og mener at de neppe husker det så godt eller ikke rammes så hardt fordi de ikke helt vet hva de har blitt utsatt for. De kunne ikke tatt mer feil.

Seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming -uansett hvilken "mental alder" de har, er brutalt og nådeløst skadelig også for dem. De har ingen beskyttelse som demper skadevirkninger mer hos dem enn hos andre.

 

Les VG saken her