Fremtidig lovverk om tvang og makt

«Tvang er noe av det verste et menneske kan bli utsatt for. Det er en avmakt, å miste sin personlige frihet, miste retten til å bestemme selv». Slik åpner Bjørn Roar Vagle foredraget sitt på SOR-konferansen Fra løfter til handling. - Samtidig vet man at bruk av tvang vil være helt nødvendig i enkelte tilfeller. Uten tvang så ville flere pådratt seg alvorlige skader, eller levd i uverdige situasjoner. Tvang kan faktisk være livreddende, fortsetter han.
Bjørn Roar Vagle

Tekst: Ingrid Vengen Hansen
Foto: Mikkel Eknes

Bjørn Roar Vagle er seksjonsleder ved Habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger. Han er medlem i Tvangslovsutvalget, utvalget som regjeringen har oppnevnt for å forbedre tvangsreglene.

Han velger å fokusere på de to mest sentrale begrepene: personkretsen – hvem skal tvangsreglene gjelde for, og definisjonen av tvang og makt.

Tvang og makt berører enormt mange problemstillinger. Kvaliteten på tjenestetilbudet, kompetansen til de som jobber der, og holdninger, for å nevne noe. «Man vet at holdninger til tvang og makt har betydning for tilbøyeligheten til å bruke tvang. Selv om man har et lovverk, så vil allikevel holdningen man har til dette spørsmålet påvirke i hvilken grad man benytter seg av det». Kommunen har også et ansvar: Hvor langt skal man strekke seg når det gjelder å gi hjelp til de som ikke ønsker hjelp?

Vagle vandrer frem og tilbake, og bruker hele scenen. «Lovverk for tvang har som formål å begrense bruk av tvang.» Han leter litt etter ordene når han stiller spørsmålet: Hvorfor ikke bare ha et lovverk som sier at tvang er forbudt? Svaret kommer raskt: Fordi det er nødvendig med bruk av tvang i enkelte tilfeller, og fordi tvang ville blitt brukt uansett.

Nå skal det bli et felles lovverk som skal regulere bruk av tvang. Manglende samtykkekompetanse er det som skal gjelde, uavhengig av diagnose eller skadeomfang.

De ulike lovene i dag gjelder for ulike grupper mennesker. Kapittel 9, for psykisk utviklingshemmede, men med bredest tvangsfullmakt, kapittel 4A for demente, og kapittel 10 for de som har omfattende rusmisbruk der det er fare for fysisk og psykisk skade. Sistnevnte blir lite brukt, mest i forbindelse med gravide. Det som gir mest skade på et foster er alkohol, men det er vanskelig å få oversikt over. Hvordan ville det være å utøve denne type makt mot vestkantfruer som tar et glass vin hver kveld?

Vagle forteller om en person som kommunen vurderte å bruke tvang på. Han var svært overvektig (160 kilo), hadde veldig dårlige leververdier, men ble opplevd som veldig til stede i samtalen. I samtalen med ham begynte Vagle å lure: har han egentlig psykisk utviklingshemming? Mannen hadde fått diagnosen i ung alder, så han fikk tilbud om en ny vurdering. Da viste det seg at mannen hadde 74 i IQ, og da måtte kommunen skrinlegge planene sine for bruk av tvang, ettersom han ikke lenger var psykisk utviklingshemmet.

«Klart, det er jo diskriminering. Utviklingshemming, da kunne man brukt tvang på ham. 4 poeng mer – samme mannen, samme problemstillingene – kan ikke bruke tvang.»

-Det er ikke lenge siden at det å ha epilepsi og behov for å ha epilepsi-alarm ble knyttet til vedtak om tvang. Hvor mange hadde vært under tvang og makt hvis de fikk den hjelpen de trenger? Spør Vagle retorisk.