Et representativt utvalg av personer med utviklingshemming deltok i undersøkelsen. Atferd som ble vurdert som et problem var relativt vanlig, og 20 prosent viste ulike typer atferd som ble vurdert å være alvorlige problemer, ofte benevnt ”utfordrende atferd”. De som hadde atferdsproblemer ble oppfattet å være atskillig mindre fornøyd med livssituasjonen sin enn andre og forekomsten av psykiske lidelser i denne gruppen var vesentlig høyere enn hos andre. Undersøkelsen viste en nær sammenheng mellom atferdsproblemer og psykiske lidelser.

Det var ingen direkte sammenhenger mellom spesifikke atferdsproblemer og psykiske lidelser, men gruppen med alvorligere grader av utviklingshemming viste et noe annet mønster i sammenhengene enn gruppen med moderat og lett grad av utviklingshemming. Depresjon var assosiert med aggressiv atferd hos de med alvorligere grader av utviklingshemming, og med selvskading hos de med moderat og lett grad av utviklingshemming. Psykose og depresjon forekom hyppigere hos de med moderat/mild utviklingshemming enn hos de med alvorligere grader av utviklingshemming.

Fire kartleggingsredskaper som ofte brukes i klinisk sammenheng og i forskning ble brukt i kartleggingen av psykiske lidelser, og resultatene fra disse fire instrumentene ble sammenlignet. Det var godt samsvar mellom de fire instrumentene når det gjaldt generelle indikasjoner på psykiske lidelser, men mindre samsvar i forhold til spesifikke lidelser. Samsvaret mellom diagnosene var minst for deltakerne med alvorligst grad av utviklingshemming. I klinisk praksis kan det derfor være nyttig å bruke mer enn et kartleggingsredskap, spesielt i forhold til de med alvorligere grader av utviklingshemming.

Avhandlingen er tilgjengelig i fulltekst

Kilde: http://www.psykologi.uio.no/studier/drpsych/disputaser/myrbakk.html