I doktorgradsarbeidet sitt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har Rikke Gürgens (32) fra Oslo sett på de estetiske erfaringene som et utvalg «usedvanlige mennesker» i Norge får gjennom det teaterarbeidet de deltar i. Utvalget av usedvanlige mennesker består i doktorgradsarbeidet av døve skuespillere ved Det Norske Tegnspråkteateret på Ål og utviklingshemmede skuespillere ved Alfheimteateret i Tromsø.
Teatererfaringenes betydning
For utvalget av usedvanlige mennesker i doktorgradsarbeidet betyr teatererfaringene særlig mye for skuespillerens selvutvikling, opplevelse av likeverd og identitetsskapende prosesser, behov for bruk av eget språk og alternative kommunikasjonskanaler, gode opplevelse av integrering i teatermiljøet, og ambivalente opplevelse av segregering i teatermiljøet. Selvfølelsen vil stimuleres, og det vil skje en utvikling av skuespillerens følelsesstrukturer, kroppslige tilstedeværelse, analytiske evne og rolletolkningen i intenst spill på teaterscenen.
Grunnlagsforskning
Med avhandlingen har Gürgens ønsket å bidra til at usedvanlige mennesker får et «talerør» gjennom faglige analyser av feltets eksistens og menneskenes muligheter. Fordi mange usedvanlige mennesker ikke selv har mulighet til å dokumentere viktigheten av det kunstneriske arbeidet de utfører eller deltar i forskningsmessig, har Gürgens tatt noe av ansvaret for at denne forskningen utføres, og dette er skjedd ved Høgskolen i Harstad. Forskning på estetiske fag for usedvanlige mennesker er altså et forsømt område innen både vernepleierutdannelsen og drama-/teatervitenskapen i Norge. Dette området er lite utforsket, derfor må denne doktoravhandlingen sees på som grunnlagsforskning på feltet.
Stigmatiserende holdninger kan motarbeides
Forskningsarbeidet kan føre til økt oppmerksomhet og dermed forhåpentlig også økte bevilgninger fra Kirke- og kulturdepartementet til teaterarbeid for usedvanlige mennesker, skriver Gürgens i avhandlingen. Hun håper at stigmatiserende holdninger og handlinger i vårt samfunn overfor folk som ikke er A4-mennesker, kan motarbeides og fjernes gjennom økt kunnskap. Innen teaterfeltet er ikke normer og rammer som i samfunnet ellers. Av den grunn er teateret et egnet medium å kommunisere gjennom for alle mennesker.
Avhandlingen
Avhandlingen har tittelen «'En usedvanlig estetikk' - en studie av betydningen av egenproduserte
teatererfaringer for det usedvanlige mennesket». Arbeidet er utført ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU, med professor Bjørn Rasmussen som hovedveileder og dr.philos. Anne Britt Gran fra Institutt for musikk og teater ved Universitetet i Oslo som biveileder. Arbeidet er finansiert av Norges forskningsråd, Norsk kulturråd og Høgskolen i Harstad.
(Informasjonen ovenfor er hentet fra NTNU sine nettsider).
"Alle er vi usedvanlige. Vi født unike. Men etter hvert som verden påvirker oss smeltes vi om, vi tilpasses og justeres. Noen mennesker beholder sin originalitet hele livet. Også etter at de er blitt voksne. Det kan være mange grunner til at de ”makter” å være originale. Så originale som vi alle er, innerst inne. Et usedvanlig menneske er et menneske som lever i vår verden av rammer, normer og krav - og som på tross av dette lever sitt jeg, alene og i møte med andre.
We are all born originals, but most of us end up as carbon copies. Denne avhandlingen handler om et utvalg mennesker som alle er usedvanlige. Det er ulike grunner til at de er annerledes, noen er døve og andre utviklingshemmede og det er kun én ting de har felles, teateret. De er skuespillere og høster dermed ulike teatererfaringer.Gjennom møter med disse menneskene har jeg prøvd å lete etter svar. Svar på deforskningsspørsmålene jeg startet ut med. Jeg har ikke funnet alle svarene, men jeg funnet enmåte å svare på- gjennom denne avhandlingen og det vitenskapelige arbeidet den bygger på." Skriver Rikke G. Gjærum innledningsvis i sin doktoravhandling.
Last ned doktoravhandlingen her