De overordnede problemstillingene har vært:

? * På hvilke måter er utviklingshemmedes arbeid og aktivitet gjenstand for offentlig velferds- og arbeidsmarkedspolitikk - og hvilke følger har dette?

? * På hvilke måter og i hvilke sammenhenger kan utviklingshemmedes ulike former for arbeid og dagaktivitet forstås som uttrykk for sosial klasse eller dominerende kjønnsrollemønster?

? *Hvordan inngår disse tolkningene i personenes identitetsforvaltning og selvpresentasjon?

Studien er gjennomført som en serie av etnografisk orienterte feltarbeid i ulike settinger hvor personer med utviklingshemming har sitt daglige virke som arbeidstakere, tiltaksdeltakere eller lignende. Den metodiske tilnærmingen har vært deltakende observasjon og intervjuer, samt en analyse av registerdata.  

Olsen gjør rede for hvordan utviklingshemmedes arbeid i dag fremstår som et skjæringspunkt mellom arbeidsmarked og sosialpolitikk. Innenfor arbeidsmarkedets logikk gjelder regler form kjøp og salg av kompetent arbeidiskraft, en tenkning dominert av markedslogikk. Den sosialpolitiske siden utgjøres av velferdsstatens hjelpesystemer med tiltak, og økonomiske kompensasjoner, tilrettelagte aktivitetstilbud, osv. Sett under ett, skaper dette en helt særegen logikk - en helt ny "figured world" som har trekk fra begge disse dimensjonene, men kombinert på sin helt særegne måte og med en rekke indre selvmotsigelser.

Personer som er vurdert som "varig yrkeshemmede", forventes og forespeiles at dette skal være kvalifiserende og utviklende. I praksis ser dette tvert imot ut til å være en situasjon som det er nesten umulig å komme ut av. Som materialet viser, finnes det en rekke individuelle måter å forholde seg på i dette noe uklare feltet. Det finnes en rekke strategier i måter å symbolisere og snakke om arbeid på, gjennom tilskriving av mening til det man gjør. Slik jeg har vist, er feltet også preget av dimensjonene kjønnsroller og sosiale klasser. Begge disse dimensjonene får et særegent uttrykk i dette feltet, nettopp fordi de to dimensjonene henter hver sin spesifikke logikk fra henholdsvis arbeidsmarked og velferdsstat.

Materialet viser at aktørene i feltet finner frem til nye strategier for, og nye versjoner av, hva arbeidet handler om, hva det betyr og hva det er godt for. Som jeg har forsøkt å vise, finnes det en rekke versjoner av arbeid, men det finnes samtidig noen hovedformer som de fortelles i. Dette er "versjoner av arbeid", i den forstand at de utgjør bestemte forklaringer på hva arbeidet er. Men de kan også sies å være "versjoner av arbeid", i den forstand at det dreier seg om tolkninger, altså andres tolkninger, som gjør yrkeshemming til objekt for visse formål, tiltak og politiske mål. Til sist kan det forstås som "versjoner av arbeid", i den forstand at det dreier seg om noe som er foreløp og under utvikling, og der betingelsene for de forståelsesformene som skapes påvirkes og forandres av trekk ved arbeidsmarkedet og offentlig velferdspolitikk.  

Du kan laste ned hele avhandlingen her

Det er også en omtale av selve disputasen på denne siden: http://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:173129