Sitat fra artikkel som forteller det meste: ”Experience in Wales has shown that: health checks identify significant unmet health needs amongst people with learning disabilities; and that when a second health check is given one year later further significant unmet need is identified, some of it serious (Kerr et al, 2005)”.

Artikkelen beskriver hvordan helsesjekker bør utføres og det refereres til The Welsh Health Check og the Cardiff health Check (se artikler under sjekklister).

I Storbritannia blir arbeidet med årlige helsesjekker fordelt mellom sykepleiere, fastleger og vernepleiere som jobber sammen i team. Etter den første generelle helsesjekken av en person med utviklingshemning er det legen som bestemmer hvor ofte hvilke undersøkelser må repeteres. Kroniske tilstander må følges opp hos spesialist team.

I England har de laget detaljerte beskrivelser (se: http://www.pcc.nhs.uk/management-of-health-for-people-with-learning-disa) for hvordan komme i gang med årlige helsekontroller. Der står det hvilket ansvar og hva primærhelsetjenesten må gjøre, hva fastlegene må gjøre og hva teamet av vernepleiere i hver kommune må gjøre for å komme i gang.

Artikkelen avsluttes med noen råd fra de som har forsøkt å innføre årlige helsesjekker i sine kommuner i Storbritannia:

• Det er nødvendig med strategisk planlegging i forkant. En tilrettelegger (facititator) må være utformet slik at den ser til at helsesjekker blir implementert og at resultatene blir fulgt opp slik at helsesjekker til sist fører til bedre helse for dem det gjelder.
• Helsepersonell og tjenesteytere må være enige i implementeringsplan som forplikter og inkluderer

- bevisstgjøring på tvers av profesjoner som blir involvert (primærhelsetjeneste, personer med utviklingshemning og deres pårørende og tjenesteytere)

-identifikasjon av hele populasjonen av voksne og eldre personer med utviklingshemning som skal få tilbudet

-en strategi for datainnsamling som kan brukes for å oppbevare funn og en videre plan for å følge opp og planlegge fremtiden for den enkelte

• Personer med utviklingshemning og deres pårørende må være med å utvikle og påvike implementeringsplanen
• Standard på helsesjekker må være akseptert av nasjonale helsemyndigheter
• Funn fra helsesjekker som trenger oppfølging, må følges opp på en faglig forsvarlig måte av helsevesenet
• Et system for å kalle inn automatisk bør være på plass.

Artikkelen avsluttes med at på tross av alle strategiske planer og tilgjengelige verktøy som er utviklet og ligger tilgjengelig for befolkningen i Storbritannia, er det dessverre alt for få som har tatt dette i bruk.

Resymeet er fritt tolket og oversatt av Stine Skorpen, prosjektleder av Helsesjekk ved utviklingshemning.