I retningslinjene skrives det følgende om utviklingshemmede: "Det psykiske helsetilbudet for mennesker med psykisk utviklingshemning er preget av store regionale ulikheter; det er ofte tilfeldig om psykiske lidelser oppdages eller behandles. Det er stort behov for koordinering av tjenester og for kompetanseheving. Symptomene for depresjon hos personer med psykisk utviklingshemning er de samme som for andre grupper, men symptomprofilen kan se annerledes ut, særlig ved stor grad av utviklingshemning. Komplekse symptombilder bidrar til at man må bruke lengre tid på å identifisere depresjon, og det kan være nødvendig å intervjue noen som har kjent personen over lang tid. Ved svake språklige ferdigheter og alvorlig psykisk utviklingshemning, kan symptomer på depresjon være økt irritabilitet og aggresjon, nedsatt energi og tap av interesse for tidligere godt likte aktiviteter. Det er viktig at slike symptomer ikke blir forstått som atferdsvansker eller latskap. Personer med utviklingshemning har de samme rettigheter som andre til å motta tjenester fra psykisk helsevern, både i form av samtaler og behandling med antidepressiver. Tilnærminger basert på kognitiv terapi og atferdsterapi kan være nyttig for enkelte med lett og moderat utviklingshemning, vanligvis som supplement til miljøterapeutiske strategier og ambulante tiltak."

Rapporten er utarbeidet av Helsedirektoratet i 2009.

Last ned retningslinjene her