
Eli Skoland (H): Livssituasjonen til psykisk utviklingshemmede er ulik, men retten til å leve aktive og selvstendige liv skal være den samme. Med eksempler fra Hedmark ønsket hun å vise at regelverket om å bygge samlokaliserte boliger ikke må bli så firkantet at gode prosjekter ikke kan realiseres. Ingen regel uten unntak, var et av hennes budskap i Stortingsdebatten.
«For 15 år siden hadde jeg som kultursjef gleden av å være verdt for sommeridrettslekene for psykisk utviklingshemmede. Med hånden på hjertet kan jeg si at det er et av de mest inspirerende prosjekter jeg noensinne har vært engasjert i. Maken til livsglede, vinnerlyst – og med tilhørende tragedier når resultatene ikke ble som forventet. Det er ikke vanskelig å bli engasjert på vegne av disse medborgerne. Livssituasjonen til psykisk utviklingshemmede er ulik, men retten til å leve aktive og selvstendige liv skal være den samme. En grundig vurdering bl.a. av boligtilbud og boligsitusasjon – som dette representantforslaget legger opp til – er sentralt i en slik sammenheng.
Jeg har tatt med meg et ferskt eksempel fra Hedmark. Det er mer å betrakte som et innspill til det utvalget som jeg nå regner med vil bli nedsatt. Kanskje kan det provosere litt. Uansett – en foreldregruppe for ti psykisk utviklingshemmede har sammen med ressurspersoner i ett og et halvt år arbeidet med prosjektering av et boligsamvirke i umiddelbar nærhet til Steinerskolen i Stange kommune. Samvirket kaller seg Felles Framtid og de ønsker å organisere seg som et borettslag underlagt et etablert boligbyggelag. På nabotomten ønsker en gruppering ressurspersoner, Bolig Ressurs, tilknyttet Steinerbevegelsen å etablere sitt eget bofellesskap, økonomisk og finansielt uavhengig av Felles Framtid. Bolig Ressurs planlegges også organisert som et borettslag under det samme boligbyggelaget. Samtidig ønsker de å etablere et inkluderende samvirke der ressurspersonene vil kunne utgjøre en sosial trygghet og en tilleggsressurs. Dette inkluderende bofellesskapet vil i så fall bli det første i sitt slag i Norge.
Det er et stort underskudd på boliger for psykisk utviklingshemmede på landsbasis. Her har altså en gruppe foreldre tatt initiativ til å løse boligproblemet, de har påtatt seg omfattende arbeidsoppgaver for å kunne finansiere og bygge boliger som deres barn kan være trygge i. Men ved implementeringen av ansvarsreformen ble det jo gjort presiseringer, som flere har vært inne på, i forhold til dette med å begrense bygging til to til fem boenheter. Her snakker vi om ti boenheter. Det kan altså i ytterste konsekvens medføre at søknaden om personrettet tilskudd blir avslått. Det vil i så fall velte hele dette positive prosjektet.
Vi må ikke sette oss i en situasjon der vi ikke også har en åpning for nytenkning. Det er sjelden en regel uten et unntak. Psykisk utviklingshemmede skal også – som i dette tilfellet – ha rett til å velge hvem de vil bo med. Her er det snakk om et vennefellesskap på ti personer, med et sterkt senter ved siden av.»
Eli Skolands innlegg i Stortingsdebatten 6. desember 2011.
Publisert: 07.12.2011
Tilbake blog comments powered by Disqus|
|
Daglig leder |
Sekretariatet i Stiftelsen SOR er samlokalisert med |
Telefon: 22 96 37 07 |
Spesialkonsulent |