I et habiliterings – eller rehabiliteringsløp vil en ha behov for både spesialisthelsetjenester og kommunale tjenester. Dersom disse har ulike mål for oppgavene de er satt til vil det vanskeliggjøre samhandlingen. Og spesialisthelsetjenesten og kommunen har gjerne ulike mål: førstnevnte skal gjøre syke friske, mens kommunen ofte har i oppgave å legge til rette for at mennesker kan leve best mulig med de lidelsene de har. Lein mener det er et for ensidig fokus på medisin i samhandlingsreformen, noe som tar oppmerksomheten bort fra at det for svært mange er tjenester fra fysioterapeut, logoped eller psykolog som skal til for å få til gode habiliterings-eller rehabiliteringsløp. Han vektla også det individuelle perspektivet: “ En kan liste opp 13 forskjellige grupper og beskrive ulike pasientforløp og brudd. Men hvis en ikke vektlegger at hvert løp er genuint personavhengig vil en kunne se på de ulike tjenestene som hyllevare”. Lein pekte på Individuell plan som et godt verktøy i denne sammenheng, men sa samtidig at dette er et arbeid som går bedrøvelig sent.

Konferansen ble arrangert i samarbeid med NFU.
Referat ved SOR Rapports redaktør Sølvi Linde.