Vi vil nok ikke få mer enn kanskje 90 slike helse og omsorgssenter som skal drive diagnostisering og behandling, men vi har 430 kommuner! Og da blir spørsmålet hvordan en skal gjøre det. Skal en slå seg sammen, skal en ha en vertskommune som holder hus og fagfolk mens den/de andre kommunene betaler for tjenestene, eller skal en danne interkommunale selskaper der kommunene har tilsyn med bedriften gjennom ett eller flere styremedlemmer? Og det er denne siste modellen Aarebrot mener mange nok vil velge, men som vil kunne føre riktig galt avsted. Gjennom mange kjente eksempler fra norsk næringsliv viser han hvordan en som styremedlem blir bedriftens mann og ikke kommunens representant. Det innebærer ofte at spørsmål om mål- og veivalg blir drøftet innen fire vegger og ikke løftet ut til en folkevalgt forsamling og utsatt for offentlig debatt. Og dersom dette skulle skje i selskaper som skal tilby offentlige helse – og omsorgstjenester, og legge bånd på store deler av skattebetalernes penger, vil det etter Frank Aarebrots mening være svært uheldig.

Konferansen ble arrangert i samarbeid med NFU.
Referat ved SOR Rapports redaktør Sølvi Linde.