Individuell plan kan være et godt utgangspunkt, men det avhenger av hvor konkret og tilpasset planen er. En må dessuten komme til enighet om mål; hvor er det en vil? Og når det er avgjort må en bestemme hvilke veier en skal gå for å nå målet. Det er et vell av ulike metoder og en kan i personalgruppen ha mange meninger om hva som er best. Det er likevel slik at beslutningslojalitet er nødvendig for å vite om noe virker. Og hvis det en har bestemt seg for virker, så er det bra, hvis det ikke virker så er det også bra, for da kan en prøve noe annet. Og i hele prosessen er det nødvendig med klar ansvarsfordeling, hvem har ansvar for igangsetting, for evaluering og for kompetanseheving. Her er det navnet på vedkommende som gjelder, det ansvarliggjør den enkelte tjenesteyter. Samtidig gjør Gundhus og Laursen det klart at det ikke er meningen at mennesker skal gå på tiltak hele tiden. De som habiliteringsenhet kan være der for personen og personalet når det smeller, men det er god kompetanse i tjenesteytingen mellom hver gang det smeller som er viktigst å kvalitetssikre.

Konferansen ble arrangert i samarbeid med NFU.
Referat ved SOR Rapports redaktør Sølvi Linde.