KOMP PRO

Et velferdsteknologisk hjelpemiddel som ivaretar behovet for sosial kontakt.

Tekst: Linn Løvlie Slette, lls@sorpost.no

For å imøtekomme morgendagens store omsorgsbehov tvinges kommunale og private tjenesteleverandører til å tenke nytt og kreativt. Velferdsteknologiens innmarsj muliggjør kreativ nytenkning. Likevel fordrer dette et stort ansvar hos den som leverer tjenestene. Balansegangen mellom menneskelig og teknologisk hjelp er hårfin. Brukes teknologien riktig ser man ofte god effekt på tjenestenivået generelt, men òg på individnivå spesielt. Kongsvinger kommune har i samarbeid med firmaet No Isolation (mest kjent for roboten AV1) inngått et samarbeid om bruk av kommunikasjonsverktøyet KOMP i tjenestene til mennesker med utviklingshemming. Anne-Lise Brenna Ording, velferdsteknologikoordinator i Kongsvinger kommune, ser tydelige gevinster for medborgere og hjelpere ved å ha et slikt hjelpemiddel i bruk. Stikkord som tilfredshet, mestring og selvstendighet er noe av det Anne-Lise nevner når vi snakker med henne.

 

Det hele startet i ensomhet

Foto: Karen Dolva, CEO. Bildet er lånt av No Isolation her.

 

Aftenposten publiserte åttende februar i år en artikkel om Karen Dolva[1]. Sammen med Marius Aabel og Matias Doyle startet de teknologibedriften No Isolation. De hadde ett mål: å bekjempe ensomheten! Alle tre hadde et nært kjennskap til ensomhetsfølelsen, og driver i dag et et firma med aksjeverdi på 170 millioner norske kroner. I nevnte reportasje viser tall fra statistisk sentralbyrå (SSB) at rundt 680 000 mennesker i Norge føler seg ensomme.

På bakgrunn av dette har gjengen i No Isolation utviklet to produkter; AV1 for langtidssyke barn som faller utenfor deltakelse i sosiale nettverk, og KOMP for eldre som skal gjøre det lettere å opprettholde kontakt med familie og nære venner. Resultatet? Mindre ensomhet og økt trygghet.

 

Én knapp, mange muligheter

 

Med KOMP i hus kan man motta meldinger og bilder. Samtidig kan man foreta høykvalitets videosamtaler. For å gjøre dette så brukervennlig som mulig har KOMP bare én knapp. Med denne knappen skrur man maskinen av og på, samtidig som man kan justere volumet på innkomne videosamtaler. For mennesker som ikke henger med i den digitale verden muliggjør dette økt kontakt med perifere familiemedlemmer man gjerne ønsker hyppigere kontakt med.

Foto: KOMP. Bildet er lånt av No Isolation her.

 

Utvider markedet

 

KOMP ble til slik at eldre mennesker kunne ha kontakt med familie og nære venner.

I dagens samfunn bor man ofte spredt - og gjerne på kryss av landegrenser. Da kan det være tid- og ressurskrevende å reise på besøk i en hektisk hverdag. Rannveig Nordlie i No Isolation sier det slik: - KOMP gir familier en felles kommunikasjonsplattform. Ved å utføre en videosamtale, eller ved å sende bilder og tekst skaper man automatisk noe å snakke om når man møtes neste gang. KOMP tilrettelegger for opprettholdelse av sosiale nettverk og relasjoner. Ranveig påpeker likevel at KOMP skal være et supplement til relasjonen, og må ikke ses som en erstatter for de viktige stundene man deler rundt kjøkkenbordet.

 

KOMP kan kjøpes i elektronikkforretninger rundt om i det ganske land. Når man går til innkjøp av en KOMP følger det også med lisenser til en app som familiemedlemmene kan laste ned. Fra denne appen kan man sende beskjeder og bilder, samt foreta videosamtaler. Eieren av KOMP-skjermen har enda ikke muligheten til å sende noe i retur. Kongsvinger kommune så raskt hvilke muligheter et slikt verktøy kunne bidra med inn i tjenestene til mennesker med utviklingshemming. – Derfor har vi gått i gang med å utvikle KOMP Pro. Vi ser at KOMP slik den er i dag er lite tilpasset for bruk for leverandører av tjenester i hjemmet. Dette ønsket vi å gjøre noe med, sier Ranveig.

 

KOMP Pro, en videreutvikling av KOMP

 

Utviklingen av KOMP Pro er godt i gang. Denne utgaven tillater at hjelpere som er ansatt i kommunale eller private velferdstjenester mer effektivt kan nyttiggjøre seg av KOMP i sitt daglige virke – uten å forstyrre den sosiale interaksjonen mellom familiemedlemmer. KOMP Pro tillater også at ansatte i velferdstjenestene kan kommunisere med flere «KOMPer», noe som er gunstig om man ønsker å sende ut en fellesmelding eller et bilde av hvem som er på jobb. Dette bidrar til økt trygghet hos den enkelte.

 

Tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming preges ofte av et stort antall hjelpere i løpet av en måned – og der igjen svært mange krav å forholde seg til. Krav fra den som skal hjelpe kan noen ganger være vanskelig å imøtekomme på en adekvat måte hos mennesker med utviklingshemming. I noen tilfeller møtes slike krav med atferd som utfordrer hjelpeapparatet. Anne-Lise nevner at avverging av uønsket atferd er noen av fordelene de ser ved bruk av KOMP. – Vi ser at KOMP gir økt trygghet for den enkelte, legger hun til.

 

Slik KOMP brukes i Kongsvinger i dag har den en forberedende effekt på medborgerne. Hjelperne kan ringe eller sende melding i forkant av et besøk og enkelt formidle hva som skal skje innen kort tid. Dette gir mulighet for at beskjeden kan prosesseres av den enkelte, og samarbeidsklimaet mellom medborger og hjelper blir bedre når hjelperen kort tid etter kommer på besøk inn i medborgerens hjem. Man kan se på det som en lavaffektiv tilnærming overfor den enkelte. – Vi ser imidlertid at det kan være en utfordring med manglende internettilgang hos noen tjenestemottakere. I slike tilfeller må det legges til rette for internettilgang, noe som blir en merkostnad ved å tilby KOMP. Dette må vi ha et bevisst forhold til ved tildeling av KOMP som kommunikasjonskanal, sier Anne-Lise.

 

Ansatte må ha kompetanse

For at KOMP Pro skal bli et nyttig og effektivt verktøy i tjenestene til mennesker med utviklingshemming fordrer det at hjelperne bruker teknologien hyppig – og riktig. Hjelperne kan i så måte stimulere familiemedlemmer til å bidra inn i livet til den enkelte medborger. – Vi ønsker oss at flere pårørende skal benytte seg av mulighetene KOMP tilbyr, stadfester Anne-Lise. Om resultatet av dette er bedre relasjoner bidrar man ikke bare til økt trivsel, men også til bedre samfunnsøkonomi. Aldring og helse har i sin artikkel om velferdsteknologi påpekt noen sentrale elementer vi slutter oss til:

«Teknologi er et tilskudd til, ikke en erstatning for helsepersonell. Ved gjennomtenkt bruk kan teknologi støtte helsepersonellet i sine oppgaver. De ansatte må ha kunnskap om hvordan teknologien virker og kunne betjene den på en god måte. De må kunne velge type teknologi som er til nytte for beboeren, og tilpasse denne til den enkelte beboer. De ansatte må beregne å gi opplæring til kollegaer, og muligens også til beboer og pårørende.

Det er viktig at innkjøringen med ny teknologi følges tett opp i starten, slik at man oppdager eventuelle feil og får til at løsningen fungerer optimalt. Ellers vil teknologien kunne bidra til falsk trygghet.[2]»

- Kommunen må være sitt ansvar bevisst. Samtidig må man være bevisst, og tenke godt igjennom, hvilke mennesker man tror kan ha nytte av teknologiske hjelpemidler. Det er vår jobb å tilpasse teknologien etter den enkeltes behov, påpeker Anne-Lise.

 

Velferdsteknologi krever etisk bevissthet

Tjenesteleverandører kan man ha mye å spare på å innføre funksjonell velferdsteknologi tilpasset den enkeltes behov. Kongsvinger har redusert sine kostnader hva gjelder kjøring. Samtidig har de spart midler på at mengden fysiske besøk har gått ned. Anne-Lise er veldig tydelig på at KOMP ikke skal fjerne fysiske besøk, men heller tilrettelegge for at besøkene i større grad bærer preg av kvalitet – og mindre stress. – En ansatt i Kongsvinger sa det egentlig veldig fint: «Vi har gått fra kvantitativ til kvalitativ kommunikasjon», legger Ranveig til.

Man skal dog passe seg for at man innfører velferdsteknologi med den hensikt alene å gjøre tjenestene billigere. Man må alltid gjøre bestemmelser i samråd med den som skal motta teknologiske hjelpemidler, eller i samråd med pårørende og nærpersoner.

 

Familien i fokus

 

KOMP skal i første omgang sikre at familier holder sammen. No Isolation ser likevel en utfordring; mange har ikke familie. Hos disse menneskene er gjerne følelsen av ensomhet betydelig til stede. Dette gjelder også i stor grad mennesker med utviklingshemming. Mange bor langt vekk fra sine respektive familiemedlemmer. Andre opplever at familiemedlemmene ikke tar seg tid til å besøke dem. Mange mennesker med utviklingshemming er prisgitt de som er ansatt i tjenestene. No Isolation har et ønske om at frivillige lag og organisasjoner på sikt kan koble seg til en KOMP slik at ensomhet i større grad forhindres. Det gjelder å se mulighetene – ikke begrensningene.

 

Spørsmål eller andre henvendelser om KOMP Pro kan rettes til disse personene:

 

Gunnar Dolva, selger, No Isolation. E-post: Gunnar.Dolva@noisolation.com

Rannveig Nordlie, UX Designer, No Isolation. E-post: rannveig@noisolation.com

Anne-Lise Brenna Ording, Velferdsteknologikoordinator i Kongsvinger kommune.

E-post: anne-lise.brenna.ording@kongsvinger.kommune.no