Maksgrense på vergemålsoppdrag

I kjølvannet av Tolga-saken har vergemålsloven fått sterkt fokus i media, og det med rette. NRK publiserte i dag en artikkel om at ti personer i Norge er verge for rundt 100 personer hver, med tilhørende millionlønninger for arbeidet. Stiftelsen SOR mener det bør innføres en maksgrense for antall vergemålsoppdrag slik at den enkeltes selvbestemmelsesrett og rettssikkerhet blir ivaretatt..

Tekst: Linn Løvlie Slette, lls@sorpost.no
Dato: 05.03.2019

Maksgrense, en kvalitetsindikator

14. februar i år gikk høringsfristen ut for å sende inn høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementet (JD) om endring av vergemålsloven. I høringssvaret til SOR og FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) nevnes det tydelig at det bør innføres en maksgrense for antall vergemålsoppdrag. Antall vergemålsoppdrag bør ikke overskride 20, slik advokat Magne Brun nevner i NRK-artikkelen. Dette for å sikre at den enkeltes vilje, ønsker og preferanser blir ivaretatt på en god måte. 

FFO skriver følgende i sitt høringssvar:

(...) Uten en begrensning på antall vergeoppdrag, stiller FFO spørsmål ved hvordan disse vergene har mulighet og kapasitet til å kartlegge alle de 100 personenes reelle vilje. Vi uttrykker dermed en bekymring for om den reelle viljen faktisk kommer til å bli vektlagt i tilfeller som nevnt ovenfor. FFO mener dermed det er nødvendig å se nærmere på muligheten til å begrense hvor mange vergeoppdrag en vergehaver kan påta seg.

Manglende selvbestemmelse

SOR stiller seg samtidig bak uttalelsene til advokat Magne Brun som mener det ikke er mulig å ivareta interessene til over hundre mennesker som har fått oppnevnt verge. - Skal du gjøre en god jobb som verge må du kjenne personen du er verge for, og personens ønsker og preferanser. Den kompetansen og innsikten oppnår du ved å ha tett kontakt med personen, ikke ved å ha svært mange personer å være verge for. Samtidig må opplæring, veiledning og tilsyn med verger styrkes, sier styreleder i Stiftelsen SOR, Karl Haakon Sævold.
 

Seniorrådgiver for Fylkesmannen i Oslo og Viken, Aleksander Leet, sier i NRK-artikkelen at det er en lav terskel for å bytte verge, og at hele vergemålsordningen er bygget opp rundt selvbestemmelse og frivillighet.
 

Formålet ser fint ut på papiret, men i praksis males et annet bilde. «Tolga-saken» vitner om at selvbestemmelse og frivillighet ikke alltid legges til grunn for oppnevnelse av vergemål. Slik vergemålsloven fungerer i dag er fratakelsen av selvbestemmelsen regelen snarere enn unntaket (Politikk for menneskerettigheter, side 5). Funn fra forskningen til Kjersti Skarstad (PhD i statsvitenskap) viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe (ibid.). Ved å innføre en maksgrense på antall vergemålsoppdrag "tvinges" man i større grad til å ivareta interessene til den enkelte, fremfor vergemålsmyndighetenes interesser. 
 

Som SOR, FO, FFO, NFU og BufDir (med flere) ettertrykkelig gir uttrykk for i sine høringssvar, bør vergemålsloven endres til en lov om beslutningsstøtte. - Slik kan vergene bli beslutningsrådgivere der hovedoppgaven er å støtte oppunder - og styrke personens selvbestemmelse, sier Sævold. 

 

Saken fra NRK kan du lese her

Heftet politikk for menneskerettigheter kan du lese her.