En mindre vellykket stollek i Finnmark

iFinnmark avdekker at kun personalet får sitte i de nyeste og beste stolene. Saken illustrerer et økende problem i tjenestene til mennesker med utviklingshemming; behovet for å tydeliggjøre skillet mellom "dem" og "oss".

 

Tekst: Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen SOR

 

 

Jeg synes dette er svært problematisk. Dette er et enkelttilfelle jeg kun kjenner fra omtale i media, så jeg skal være tilbakeholden med å si at det er bakenforliggende dårlige holdninger til stede. Men det er et skille mellom "dem" og "oss" som typisk vil stimulere til en ukultur med dårlige holdninger. På samme måte som man i noen kommuner skal la personalet bære uniformer som markerer en avstand mellom dem som bor der og dem som jobber der.

 

Godt miljøarbeid innebærer å skape en "vi-følelse", og gi opplevelse av samhørighet.

Ovennevnte tiltak står i veien for å oppnå dette.

 

La oss ta en titt på avissaken, som forøvrig ligger bak betalingsmuren:

I fellesstua ved Finnstjerna Bofellesskap i Vadsø, får beboerne ikke sitte på de nyeste og beste stolene. I dem skal bare personalet få sitte.

De er også merket med tekst som forteller at beboerne ikke får sitte der. En mor har reagert så kraftig på dette at hun har gått til avisen med saken, etter å ikke ha fått gehør hos ledelsen.

Lederen av Bofellesskapet sier at hun nå har fjernet merkelappene, men at stolene fortsatt er forbeholdt personalet.

 

– Jeg synes dette er storm i et vannglass. Det handler slett ikke om holdninger, at jeg mener noen mennesker er mindre verd enn andre, for det gjør jeg selvfølgelig ikke. Det handler at jeg som arbeidsgiver har et ansvar for å legge forholdene til rette for mine ansatte. Derfor har vi kjøpt inn gode fine stoler som nattevaktene våre kan sitte i.

 

Vel, for meg er dette et eksempel på hvor viktig det er å reflektere over hva slike potensielt segregerende tiltak gjør med oss, og relasjonene mellom oss.