Troverdighet

Når en person med utviklingshemning forteller om at han eller hun har vært utsatt for seksuelle overgrep er dette overveldende for den som får høre det. Dette er en forferdelig vanskelig situasjon å være i, og det er viktig at du har klare retningslinjer å forholde deg til. I en slik affektsituasjon er det ellers lett å trå feil.

Mange ønsker så sterkt at det ikke er sant, at de trekker troverdigheten til personen med utviklingshemning i tvil.

Generelt er det sjeldent at mennesker kommer opp med falske anklager. De færreste har ønske om å forholde seg til traumatiske opplevelser de ikke har opplevd. Likefullt vet vi at det i sjeldne tilfeller forekommer påstander som ikke er helt riktig. Det er IKKE din jobb å finne ut om dette stemmer. Du skal forholde deg til historien slik den blir fortalt, andre har oppgaven med å etterforske.

En tjenestebruker som forteller om overgrep er vanligvis svært redd for å fortelle om sine opplevelser. Krenkeren kan ha truet personen til ikke å fortelle noe. Eller krenkeren kan være en person som offeret er sterkt knyttet til eller avhengig av.Man kan ha mange skremmende forestillinger om hva som kan skje hvis hemmeligheten kommer ut, og det man har opplevd er skambelagt.

Personen med utviklingshemning trenger ikke å bli mistenkeliggjort i en slik situasjon. Han eller hun trenger at du tar det som kommer frem på alvor, og håndterer det på en best mulig måte. Personen må bli ivaretatt av deg og din håndtering. Ved å forteller om dette til deg, har du blitt vist en tillit